På få tiår er sakprosaforskningen blitt et etablert felt, med egne tidsskrift, professorater og lærebøker. Samtidig har kritikken tiltatt: Har begrepet «sakprosa» blitt så omfattende at det mister presisjon? Har forskningen blitt for snever, til tross for et tekstsyn som strekker seg fra trikkebilletter og baksideteksten på melkekartonger til lovparagrafer og flerbinds historieverk?
Denne antologien samler forskere som alle på hver sine måter utfordrer den etablerte sakprosaforskningen, med utgangspunkt i egne fagfelt og perspektiver. Alle bidragene forsøker også å peke ut nye veier denne typen forskning kan gå. Et gjennomgående spørsmål er om ikke tiden nå er inne for å se på «sakprosaforskning» ikke som eget fagfelt, men som et åpent, flerfaglig og flerstemmig forskningsområde som dreier seg om forskning på det mylderet av tekster som er med på å forme samfunnet vi lever i.
Sak. Prosa. Forskning. Nye blikk på sakprosa henvender seg til forskere, studenter og lærere, men også forlagsfolk, byråkrater, kritikere og alle andre som er opptatt av hvordan man skal forstå både sakprosaforskningen og tekstene som blir forsket på.