Nye stemmer i norsk utdanningshistorie
Av Henrik Edgren og Brit Marie Hovland (red.)
Forfattere
Forfatter
Tobias Werlerer professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). Hans forskning er karakterisert gjennom både empirisk og teoretisk forskning knyttet til danningsteori, allmenndidaktiske problemstillinger, utdanningspolitikk og lærerprofesjonalitet. Han er medredaktør for antologien Pedagogiske handlinger (Fagbokforlaget, 2024), Didaktiske praksiser i lærerutdanning – steder i et landskap (Universitetsforlaget, 2023) og antologien Lived democracy in education (Routledge, 2022).
Forfatter
Erlend Eidsvik (f. 1973) er geograf og professor i bærekraft- og klimadanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Han har ph.d. fra Universitetet i Bergen og underviser og veileder i geografiske emner særlig innen bærekraft, klimadanning, politisk økologi og postkolonial teori på master- og ph.d.-nivå. Forskningen omfatter bærekraft, geografisk danning, klimadanning og postkoloniale tematikker. Han er hovedforfatter av innføringsverket i geografi Verda og vi, på Samlaget (2019), og har i senere tid konsentrert forskningen rundt geografifagets historie (og fremtid) og geografisk danning. Han er også tilsatt som professor II i geografi ved UiT Norges arktiske universitet.
Forfatter
Hege Roll-Hansen, født 1967, er historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har særlig arbeidet med temaer innenfor norsk moderne historie, blant annet knyttet til utviklingen av offentlig statistikk i siste halvdel av 1800-tallet. Hun har vært med på flere større oppdragshistoriske prosjekt, senest som forfatter av Sogn og Fjordanes nyeste historie.
Forfatter
Bjørn F. Hamre (f. 1964) er kandidat i historie og pædagogik, og har en ph.d. i pædagogik og er universitetslektor ved Sektion for Pædagogik, Københavns Universitet. Hans afhandling handlede om hvordan skolens optimeringslogikker kan aflæses i de måder børn historisk udgrænses til specialpædagogik. I sin senere forskning har Hamre arbejdet med hvordan etableringen af skolepsykologien og børnepsykiatrien fik betydning for blikket på det barn, der blev betragtet som afvigende i skolesystemet og velfærdsstaten. Aktuelt er han del af forskningsprojektet: Danish child psychiatry in the clinic and beyond: lived experiences and demographic trends, 1945–1980, hvor hans fokus er skolesystemets relation til børnepsykiatrien.
Forfatter
Brit Marie Hovland (f. 1970) er historiker med ph.d. i pedagogikk (utdanningshistorie) fra Universitetet i Oslo. Hun er førsteamanuensis i pedagogikk og samfunnsfag ved VID vitenskapelige høgskole. Brit Marie disputerte i 2016 på en avhandling om skole og fagutvikling i norsk folkeskole. Hun forsket i mange år på nasjonalisme, nasjonsbygging og nasjonal identitet på midler fra Nordisk ministerråd, Makt- og demokratiutredningen og Norges forskningsråd oppsummert i Slik blir nordmenn norske (Brottveit, Hovland og Aagedal). Hun leder nå arbeidspakke Norge i det internasjonale NFR-prosjektet TranCit om historie- og demokratiundervisning i endring. Brit Marie er faglig ekspert i Svenska Vetenskapsrådet og i 2025 vert for EERAs utdanningshistoriske sommerskole i Oslo.
Forfatter
Maria Mathiesen (f. 1978) er master i pedagogikk og fungerer som lektor ved Institutt for pedagogikk (IPED) ved Universitetet i Oslo. Hun har erfaring som bibliotekar fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Hennes akademiske arbeid plasserer seg i skjæringspunktet mellom læreplanhistorie, pedagogisk filosofi og utdanningssosiologi. Hennes masteroppgave sammenliknet hvordan ulike teoretiske rammeverk fremstiller forholdet mellom skole, samfunn og offentlig danning. Mathiesen har vært involvert i forsknings- og utviklingsprosjektet Den pedagogiske bokarven (2023–2025) ved Institutt for pedagogikk som har engasjert master- og bachelorstudenter i sammenliknende forskning på eldre og nye læreplaner.
Forfatter
Daniel Jakobsson (f. 1990) är doktorand i historia med utbildningsvetenskaplig inriktning vid Umeå universitet. Han skriver för närvarande en avhandling om konstruktionen av Skandinavien i de danska, norska och svenska skolsystemen under 1800-talet. Jakobsson studerar särskilt skandinavismens roll i ländernas nationella konstruktion av skolan. Han tittar bland annat på skolornas styrdokument, policys och vägledningar samt läroböcker och andra texter rörande skola, utbildning, nationalism och skandinavism under tidsperioden.
Forfatter
Henrik Edgren er fil. dr i historie, universitetslektor i utdanningshistorie, og for tiden prefekt ved Institutionen för pedagogik, didaktik och utbildningsstudier ved Uppsala universitet.
Forfatter
Hilde Opsal (f. 1969) er førsteamanuensis med ein ph.d. i matematikkdidaktikk frå Universitetet i Agder. Ho disputerte i 2013 med ei avhandling om bruken av elevbøker i matematikk på ungdomssteget. Opsal har sidan 1995 arbeida ved Høgskulen i Volda på lærarutdanninga. Forskingsinteresser er klasseromstudiar i matematikk, elevar sin forståing innanfor sentrale omgrep i matematikk i grunnskulen. I dei seinare åra har Opsal forska på den historiske utviklinga av læreplanar i Norge, med eit spesielt fokus på moderne matematikk på 60- og 70-talet.
Forfatter
Susann Longva Vaeth (f. 1989) is a History Ph.D. Candidate at Brandeis University in Boston. She specializes in the history of education, with a concentration on WWII and Holocaust education. Her dissertation compares WWII and Holocaust education for elementary and secondary schools in France, Denmark, and Norway. Her research focuses on the post-WWII period and the role of education and history textbooks in prescribing national values. She is particularly interested in how governments, organizations, and individuals shaped history lessons.
Forfatter
Willy Aagre er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har utgitt en rekke bøker om pedagogikkfaglige temaer, særlig relatert til ungdom. Aagres bøker er gjennomsyret av en dyp interesse for barne- og ungdomskulturen, ikke minst musikkens plass i menings- og identitetsskapingen under oppveksten.