Omtale

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjenombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram-prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen og i 2016 Bokhandlerprisen. Hjorths bøker er i sterk fremgang i utlandet.

Anmeldelser
"Bare Vigdis Hjorth klarer å behandle et tungt tema på en så stram, intelligent og poetisk måte."
 
Cathrine Krøger, DagbladetArv og miljø
"Vigdis Hjorth har skrevet sin sterkeste roman; om et seksuelt overgrep som ødelegger alle relasjoner i en familie... Vigdis Hjorth skriver om konfliktene som rulles opp på et tilforlatelig, hverdagslig språk, men det dirrer mellom linjene. Det ligger en energi, et spenningsnivå, i fortellingen som bare er der når noe virkelig står på spill."
 
Ole Jacob Hoel, AdresseavisenArv og miljø
"Som hun kan skrive, Vigdis Hjorth, rett inn i liv og livsvalg de fleste gjenkjenner rundt oss og i oss."
 
Guri Hjeltnes, VGArv og miljø
"Vigdis Hjorths nye roman er rasende og klok, skjelvende og stringent."
Anne Cathrine Straume, NRKArv og miljø
"Hjorth utporsjonerer hemmelighetene med ibsensk presisjon, slik at spenningsnivået opprettholdes til den siste av de 343 sidene."
Ingunn Økland, AftenpostenArv og miljø
"Vigdis Hjorths nye roman, om arv og skyld i alle ordenes betydninger, er fæl. Men god...«Arv og miljø» er en fortvilet bok, om en desperat higen etter rettferdighet. Definitivt interessant, ytterst velskrevet og med fint utporsjonert spenning. Men mørk, uten det humoristiske skråblikket som pleier å være Hjorths varemerke. «Jeg visst ikke hvordan det var å være et sunt menneske, et uskadd menneske, jeg hadde ikke annen erfaring enn min egen»."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenArv og miljø
«Vigdis Hjorth har samla eit knippe gode artiklar ho har skrive om litteratur i ei bok med tittelen Fryd og fare, og der syner ho at eit varmt, kultivert og entusiastisk menneske kan gjera lærdom levande og inspirerande på ein måte maskinene ikkje kan etterlikna (...) Dette er ei bok som det tek tid å lesa, men ikkje av di ho er tjukk eller ordrik. Det kjem berre av at ein må leggja boka ned og gruvla litt no og då og føra diskusjonar med seg sjølv om det eine emnet etter det andre. Først når diskusjonen er vunnen, og det med glans, sjølvsagt, kan ein ta opp boka og lata seg føra vidare i litteraturen, med Vigdis Hjorth som ein klok og god guide.»
Odd W. Surén, Dag og TidFryd og fare
«Når jeg leser Fryd og fare, får jeg lyst til å skrive mer som Vigdis Hjorth ... et inspirerende bidrag til den evige debatten om litteraturens rolle.»
Torill Moi, MorgenbladetFryd og fare
«Vigdis Hjorth kan kunsten å forføre leseren uten å tape alvoret av syne. Resultatet er elleve gode tekster om liv og litteratur.(...)Hjorth er opptatt av frihet og ansvar, og essayet om Søren Kierkegaard vever det personlige sammen med filosofiske innsikter om å tørre å leve sitt liv utenfor konformitetspresset. Vigdis Hjorths liv og litteratur er i så måte et eksempel til etterfølgelse.(...)Vigdis Hjorths essaysamling Fryd og fare minner oss om at litteratur på ett eller annet vis må angå leseren for å være relevant og interessant.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens tidendeFryd og fare
«Forbilledlig presentasjon av andre diktere.»
Olav Løkken Reisop, DagbladetFryd og fare
«Essaysamlingen viser en forfatter som spiller på et stort register.(...)Essaysamlingen gir et godt innblikk i Vigdis Hjorths mange pasjonerte litterære forhold. De viser en forfatter som spiller på et stort register, der erotikken på ingen måte er enerådende, men en av mange menneskelige felter som kan brukes for å belyse livsvilkårene og forstå mer av seg selv.»
Turid Larsen, DagsavisenFryd og fare
"Vigdis Hjorth har samla eit knippe gode artiklar ho har skrive om litteratur i ei bok med tittelen Fryd og fare, og der syner ho at eit varmt, kultivert og entusiastisk menneske kan gjera lærdom levande og inspirerande på ein måte maskinene ikkje kan etterlikna (...) Dette er ei bok som det tek tid å lesa, men ikkje av di ho er tjukk eller ordrik. Det kjem berre av at ein må leggja boka ned og gruvla litt no og då og føra diskusjonar med seg sjølv om det eine emnet etter det andre. Først når diskusjonen er vunnen, og det med glans, sjølvsagt, kan ein ta opp boka og lata seg føra vidare i litteraturen, med Vigdis Hjorth som ein klok og god guide."
Odd W. Surén, Dag og TidFryd og fare
"Når jeg leser Fryd og fare, får jeg lyst til å skrive mer som Vigdis Hjorth ... et inspirerende bidrag til den evige debatten om litteraturens rolle."
Torill Moi, MorgenbladetFryd og fare
"Vigdis Hjorth kan kunsten å forføre leseren uten å tape alvoret av syne. Resultatet er elleve gode tekster om liv og litteratur.(...)Hjorth er opptatt av frihet og ansvar, og essayet om Søren Kierkegaard vever det personlige sammen med filosofiske innsikter om å tørre å leve sitt liv utenfor konformitetspresset. Vigdis Hjorths liv og litteratur er i så måte et eksempel til etterfølgelse.(...)Vigdis Hjorths essaysamling Fryd og fare minner oss om at litteratur på ett eller annet vis må angå leseren for å være relevant og interessant."
Gro Jørstad Nilsen, Bergens TidendeFryd og fare
"Forbilledlig presentasjon av andre diktere."
Olav Løkken Reisop, DagbladetFryd og fare
"Essaysamlingen viser en forfatter som spiller på et stort register.(...)Essaysamlingen gir et godt innblikk i Vigdis Hjorths mange pasjonerte litterære forhold. De viser en forfatter som spiller på et stort register, der erotikken på ingen måte er enerådende, men en av mange menneskelige felter som kan brukes for å belyse livsvilkårene og forstå mer av seg selv."
Turid Larsen, DagsavisenFryd og fare
"Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne.(...) (...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det."
 
Mari Nymoen Nilsen, VGLeve posthornet!
(...)en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!"
Kaja Schjerven Mollerin, KlassekampenLeve posthornet!
"Vigdis Hjorths Leve posthornet! kan applauderes for mangt, ikke minst for å være noe så usannsynlig som en vellykket politisk roman om (hold deg fast) postdirektivet." "På alle måter en vellykket roman fra Vigdis Hjorth."
Frode Helmich Pedersen, Bergens TidendeLeve posthornet!
"Det er få som kan beskrive en kvinne på randen så godt som Hjorth(...)" "Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken– og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg.»
Cathrine Krøger, DagbladetLeve posthornet!
«Gjemt inne i romanen er en liten perle av en fortelling om et brev som bare nådde frem fordi postbudet virkelig la seg i selen for å finne riktig adressat. Denne gjør Leve posthornet! til noe mer enn en historien om kommunikasjonsrådgiveren og postdirektivet. Dette blir dermed en bok som ikke primært handler om det atomiserte samtidsmennesket eller nostalgien ved håndskrevne brev, men om kommunikasjon. Skal man lese en roman om postdirektivet i år, må det vel være denne.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens NæringslivLeve posthornet!
"Det virker så lett å lese bøkene til Vigdis Hjorth. Ingen språklige krumspring som tvinger oss til å lese sakte, historier som glir … episoder til å flire av. Både «Leve posthornet» og andre av romanene hennes krever vilje til å reflektere, for her er det mye å tenke over.(...)Les boken, lag eselører, strek under – tenk, og tenk mer. Leve Vigdis Hjorth. Leve alvoret. Leve de modige valgene."
Helga Lilleland, VardenLeve posthornet!
"Vigdis Hjorth vender seg inn i et eksistensielt alvor i Leve posthornet! Boka er et stort skrik, og Hjorth har skrevet en sterk roman om identitet, autentisitet og om å velge modig.(...)Det er skarpt sett, og meget godt skrevet."
Eskil Skjeldal, Vårt LandLeve posthornet!
"...når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over."
Merete Røsvik Granlund, Dag og TidLeve posthornet!
"En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og tungsinn."
Ole Jacob Hoel, AdresseavisenLeve posthornet!
"Det er enormt godt gjort å skrive noe såpass sjeldent som en politisk-personlig roman uten at den blir kjedelig og intern. Som alltid i lysende presise setninger, med en helt unik fingerspissfølelse for flyt og ordvalg."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenLeve posthornet!
"Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur."
Kåre Bulie, Dagens NæringslivTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er ei god bok. Teksten er velskriven, reflektert, kjenslevar og tett på hendingane og reaksjonane."
Odd W. Surén, Dag og TidTredve dager i Sandefjord
"God bok og godt gjort Hjorth!"
Solgunn Solli, AltapostenTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også -og ikkje minst- ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon."
Marta Norheim, NRKTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte."
Frode Helmich Pedersen , Bergens TidendeTredve dager i Sandefjord
"Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører."
Ane Nydal, MorgenbladetTredve dager i Sandefjord
"Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite."
Gerd Elin Stava Sandve, DagsavisenTredve dager i Sandefjord
"Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt."
Kjersti Juul, Vårt LandTredve dager i Sandefjord
"Hjorth er først og fremst intet mindre enn en innmari god forteller, hun gir oss setninger som får tankene til å vugge i takt med fortellingen og tenke at ja: slik er det, vri oss, smile, le og sørge litt på de rette stedene."
 
Mari Nymoen Nilsen, VGSnakk til meg
"Vigdis Hjorth er en klok forfatter, som alltid evner å overraske også når hun skriver om det tilsynelatende klisjeaktige som møtet mellom en svart mann og en hvit kvinne kan være. Hjorth banaliserer aldri, hun blir aldri sentimental, heller ikke denne gangen. (...) Det skal også sies at avslutningen på Snakk til meg er helt usedvanlig og overraskende i sin brutale og avslørende erkjennelse."
Turid Larsen, DagsavisenSnakk til meg
"Hjorth lar sin jeg-forteller fremstå med både klokskap og naivitet, innsikt og ironi, slik at denne i det ytre kjedelige bibliotekaren psykologisk sett blir en rik skikkelse. (...)Med Snakk til meg har Hjorth føyd en ny og mindre opprørsk, men like interessant, skikkelse til sitt persongalleri av strevende, selvødeleggende, klønete, alminnelige mennesker."
Ane Farsethås, Dagens NæringslivSnakk til meg
"Vigdis Hjorth har skrevet en av sine beste romaner - om norsk-etnisk usikkerhet i møte med det fremmede. Snakk til meg er en sjeldent god fortelling om et slikt stivnet sinn: en alminnelig, anonym norsk kvinne. (...) Romanen har litterære kvaliteter som med solid margin sprenger snevre politiske rammer. Historien vokser ved gjenlesning og blir en eksistensielt bevegelig - og bevegende - roman, med et vell av tolkningsmuligheter, blant de aller beste Hjorth har skrevet."
Tom Egil Hverven, KlassekampenSnakk til meg
"Snakk til meg har blitt den sterkeste, klokeste og vareste av de hjorthbøkene jeg har lest."
Jan Askelund, Stavanger AftenbladSnakk til meg
"(...)vokser det altså frem en skarp og nyansert fremstilling, som er relevant på ulike plan: Romanen fungerer både som en ganske brutal fortelling om ensomhet og eksistensiell smerte og som en skarp avsløring av den politisk korrekte, men forsiktige Ingeborgs møte med det fremmede."
Anne Merethe K. Prinos, AftenpostenSnakk til meg
"Det er en smittende fortalt roman, en av høstens varmeste."
Olav Egil Aune, Vårt LandSnakk til meg
"Dette kunne lett blitt en platt og intetsigende beretning, men forfatteren gjør historien om Ingeborg mangesidig, betagende og fullstendig troverdig. Det skyldes at hun behersker språket på beste vis, kommer bak ordene, gir jeg-personens følelsesliv fullverdig dekning gjennom indre monolog i en ytterst knapp, men dekkende form. En prestasjon."
Finn Stenstad, Tønsbergs BladSnakk til meg
Bibliografi

2017 - Arv og miljø

2016 - Arv og miljø

2014 - Et norsk hus

2013 - Fryd og fare

2012 - Leve posthornet!

2011 - Tredve dager i Sandefjord

2010 - Snakk til meg

2008 - Tredje person entall

2007 - Hjulskift

2005 - Fordeler og ulemper ved å være til

2005 - Jakten på tirsdag

2003 - 17.15 til Tønsberg

2002 - Lesebok for levende

2001 - Om bare

2000 - Hva er det med mor

1999 - En erotisk forfatters bekjennelser

1999 - Kan røde hunder få ørebetennelse

1999 - Den første gangen

1998 - Takk, ganske bra

1996 - Hysj

1995 - Død sheriff

1995 - Ubehaget i kulturen

1993 - Denne forunderlige by

1992 - Fransk åpning

1991 - Med hånden på hjertet

1990 - Jørgen + Anne er sant

1990 - Tungekysset

1990 - Et dikt til mormor

1989 - Skrivestadier

1987 - Drama med Hilde

1987 - På hjørnet om kvelden

1986 - Gjennom skogen

1985 - Råtne Rikard

1984 - Jørgen + Anne er sant

1983 - Pelle-Ragnar i den gule gården