Kul i brystet. Året vi ble syke

Line Norman Hjorth

Line Norman Hjorth (f. 1983) debuterte med boka Troverdighet i rettssalen (Pax) i 2021, etterfulgt av Kristin må vekk - om Kristin Lavransdatter som ung, skrevet i samarbeid med Vigdis Hjorth. Kul i brystet - året vi ble syke (2025) er den andre boka skrevet av Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth.

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer.

Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

«God litteratur kan gi bakgrunn for mer bevisste valg i det sårbare området mellom det offentlige og det private. I «Kul i brystet. Året vi ble syke. En rekonstruksjon» av Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth skriver de to om brystkreft og behandling på måter som danner grunnlag for nye typer fellesskap. Kjerstin Aukrust, som har gjennomgått lignende behandling, får det godt fram i sin omtale (Bokmagasinet, 18. januar). Som nærmeste pårørende til en pasient med uhelbredelig, aggressiv egglederkreft, vil jeg tilføye at boka er unik ved at den inneholder flerfoldige perspektiver på sykdommen. «Kul i brystet» er skrevet av en datter og en mor. Tilfeldigheter fører til at de på samme tid er kreftpasienter og pårørende. Line og Vigdis, stemmene i boka, er reflekterende og skriveføre under og etter behandlingen. En rekke kryssende referanser gjør «Kul i brystet» til en unik bok, som jeg fikk mye igjen for å lese.

Vi lever i en tid hvor premissene for offentlig debatt – og politiske prioriteringer – endres fra dag til dag, nær sagt fra time til time. Som ferske erfaringer fra USA viser, kan bevilgninger til medisinsk forskning og behandling endres på kort varsel. For at demokratiet skal fungere som debatterende offentlighet, trengs hele tiden nye perspektiver nedenfra, fra privatsfæren, på hvordan det oppleves å være deltaker og tilskuer, pasient og pårørende.»

«Mor og datter Hjorth er ikke de første som skriver seg gjennom et møte med kreften, men det komplekse i samtidig å være både pasient og pårørende, gir fortellingen deres en egen dimensjon. Og i tider som disse skader det selvsagt ikke at leserne får et velskrevet og dypt engasjerende innblikk i hvilket sosialt mesterverk de nordiske helsesystemene er.»

«Mor og datter Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth skriver med radikal åpenhet om kreftens konsekvenser.»

«To temaer går igjen: forholdet til kroppen og forholdet mellom mor og datter (og for Vigdis Hjorth også forholdet til alkoholen). Boken inneholder noen utrolig fine skildringer av hvordan en diagnose kan forandre et fortrolig forhold til egen kropp. ... Line Hjorth leverer noen av bokens sterkeste kapitler, spesielt der hun skriver om forholdet til moren og hvordan sykdommen virvler opp nærmest utålelige følelser av misunnelse. Et sted skriver hun at hun håpet at også moren skulle få cellegift, slik at hun skulle slippe å stå i denne erfaringen alene. Hun gir en sår og gripende beskrivelse av å stå i skyggen av mor, «Vigdis Hjorths datter, både i livet og i det litterære», der morens tanker og følelser, «sorg og liv» alltid føles mer ekte og virkelig enn hennes. ... Vigdis Hjorth skriver på sin side medrivende om alkoholavhengigheten, hvordan hun slukker uroen, vindrikkingen som perfeksjonert koordineres med fasterutiner før operasjon, om planene om å smugle inn en vinflaske til postoperativ avdeling. Å skrive er en annen måte å stilne uroen på, og det første hun gjør etter å våkne opp fra narkosen, er å be om penn og papir.

Det mor og datter Hjorth tilbyr, er i virkeligheten et språk for kreft hinsides krigens og selvhjelpens metaforer. Selv om en alvorlig diagnose forrykker livet, fortsetter det, om enn i endret form. Er det ikke det som ligger i en rekonstruksjon, enten det gjelder et hendelsesforløp eller et bryst? Kroppen blir sådd i forgjengelighet. Litteraturen tilbyr å legge til, sette sammen, finne ord og gi ny form til disse erfaringene av forrykkethet inntil vi ikke lenger er.»

«Mor og datter Hjorths kreftfortelling er på alle vis hjerteskjærende god.

... en bok som ikke bare er tematisk, men også litterært uhyre interessant.»

«Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth skaper et fellesskap med boka om egen erfaring med kreft. .. terapi å lese.»

«Til å handle om kreft er «Kul i brystet» forbløffende morsom og slagferdig. ... «Kul i brystet» blir så mye mer enn en kreftbok fordi begge forfattere våger å pirke i emosjonelle sår.»