Som eit barn

I sin nye roman viser Sivert N. Nesbø frem det storslåtte i vanlige menneskers skjebner. Vi følger en familie i deres arbeid og samvær, hvordan de på hver sine måter forsøker å forsone seg med det de ikke kan rå med. Det handler om å miste noen, om ønsket om å nå frem til hverandre gjennom ord og handling. I et enestående poetisk språk løftes stillheten til noe stort, som viser hvor prisgitt omgivelsene vi er.

Sivert N. Nesbø

Sivert N. Nesbø (1982–) lives in Bergen. He studied at the Academy for Creative Writing in Bergen, and is one of the writers represented in the anthology Signaler 2011.

«Kvaliteten i ein roman har ikkje med summen av handlingane eller plottet å gjere, men med den tonen teksten set og som kling i hovudet på lesaren. Med enkle middel skaper Nesbø her ein saktegåande, sensibel og oppmerksam prosa som berre strekkjer seg over åtti boksider. […] dette er prosa på høgt litterært nivå.»

«Sivert N. Nesbø er handverkar, ein smed til å måle ut avstanden mellom folk. […] det er dette Sivert N. Nesbø er god på: Det underliggjande, det innovervende og einsame der lite blir sagt, men mykje blir observert og tenkt i det stille.»

«Språket er vakkert og poetisk, sansende overfor naturen rundt personene i boka, men også nølende og søkende, særlig i møtene mellom dem historien handler om. […] Romanen er både vond og vakker.»

«[…] så avgjort en vakker lyrisk roman. Det er en udramatisk fortelling, skrevet over en dunkel, men traumatisk fortid. En nennsom andrebok fra en forfatter som er i ferd med å finne sin greie og som gjør den greia ganske så bra.»

«Bokens styrke er fraværet av de overfladiske problemstillingene, og de gjennomførte naturskildringene. Følelsene forankres i naturen, og det gir teksten en slags enkel harmoni. Det er vanskelig å ikke dra paralleller til den kjente norske forfatteren Tarjei Vesaas’ inderlige beskrivelser av menneskelige problemer i minimalistiske omgivelser, prydet av forkjærlighet til naturen. Etter å ha lest denne lille romanen vil du sitte igjen med følelsen av innsyn. Innsyn i brutal bortgang beskrevet på en nydelig måte.»

«I Nesbøs vanskelige andrebok, Som eit barn, følger han opp sin distinkte stil fra den kritikerroste debuten Skårgangar […] Språket er poetisk, men aldri sentimentalt, røft, men rikt på nyanser. […]
Det store alvoret Nesbø skriver med, og empatien - som egentlig rommer en dyp omsorg - gir romanen det nødvendige løftet som alle forfattere søker etter. Noen forgjeves, men i tilfellet Nesbø har han nå bevist at han er kommet for å bli.»