Tore Rem

"Et tilbakevendende spørsmål i Tore Rems forfatterskap og akademiske virke er måten en tekst er til stede i verden på. Teksten har sine finstemte språklige strukturer, men også sin sosiologi og materialitet, uten at man dermed sagt kan snakke om et én-til-én-forhold mellom den litterære teksten og det vi kaller virkeligheten.", skriver Kaja Schjerven Mollerin i et intervju med Tore Rem i Klassekampen.

Tore Rem er professor i engelskpråklig litteratur ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo. Til daglig er han nå direktør for den store tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden ved Universitetet i Oslo, med om lag 300 forskere. Han har også vært sentral i arbeidet med å utvikle en ny tverrfaglig forskningssatsing ved Universitetet i Oslo: UiO:Demokrati.

Tore Rem har en doktorgrad fra Universitetet i Oxford, der han tidligere har vært ansatt som forsker (ved colleget Christ Church, 1996-2001) og har holdt et gjesteprofessorat (St. Catherine’s College, 2013). Rem er også Ibsen-forsker, og har blant annet vært rådsleder for Senter for Ibsen-Studier, Universitetet i Oslo. Han er hovedredaktør for den nye Penguin Classics-utgaven av Henrik Ibsens samfunnsdramatikk (2014-), samt Brand og Peer Gynt (2014-19). Han har sammen med historikeren Narve Fulsås utgitt bøkene Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama (2018) og Ibsen in Context (red.), begge på Cambridge University Press.

For øvrig har Rem virket som kritiker og skribent, særlig i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, der han også sitter i styret.
Thorleif Dahls pris:
Høsten 2021 mottok Tore Rem Thorleif Dahls pris. Prisen ble opprettet i 1982 av stiftelsen Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Prisen tildeles, som påskjønnelse og inspirasjon, forfattere eller oversettere som gjennom sitt arbeid styrker litteratur av høy språklig kvalitet skrevet på riksmål/bokmål.

I juryens begrunnelse het det:

Tore Rem (f. 1967) er professor ved Universitetet i Oslo og direktør ved forskningssenteret UiO: Norden, og bidrar samtidig aktivt med bøker og utspill i den bredere offentligheten.

Etter å ha skrevet bøker om Charles Dickens og Alexander Kielland redigerte Rem i 2003 en antologi med tittelen Bokhistorie, en bok som satte seg fore å vise nødvendigheten av et mer historisk og materialistisk perspektiv på litteraturhistorien. Virkningen av denne utgivelsen har vært påtakelig. I dag er norsk litteraturforskning uten en bokhistorisk dimensjon nærmest utenkelig.

Midt på 00-tallet utga Rem en bok om Henrik Ibsen i et internasjonalt perspektiv (Henry Gibson/Henrik Ibsen, Cappelen 2006) og Jens Bjørneboes brev i utvalg (Brev i utvalg, Pax 2006). Dette var to utgivelser som skulle peke fremover i Rems forfatterskap, først i form av en biografi over to bind om Jens Bjørneboe (Sin egen herre, Cappelen Damm 2009, og Født til frihet, Cappelen Damm 2010). I dette verket finner vi skyhøye ambisjoner for alle dikterbiografiens uensartede aspekter: Dens historiefaglige fundament, dens litteraturkritiske åre, dens kulturhistoriske følsomhet og innforlivethet. Tore Rems Bjørneboe-biografi løftet både sjangeren og norsk sakprosa som sådan til et nytt litterært og intellektuelt nivå.

Også den internasjonale Ibsen skulle vise seg å forfølge Rem i årene som fulgte. Dette er en del av Rems forfatterskap som i all hovedsak er skrevet på engelsk, men selv i denne prisens sammenheng er det verdt å trekke frem utgivelsen Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama fra 2018. Også i inneværende år, 2021, utgir Rem en antologi om Ibsen, redigert sammen med hans mangeårige samarbeidspartner Narve Fulsås.

Med sin bok fra 2014 om Knut Hamsun og hans forhold til nazismen (Reisen til Hitler, Cappelen Damm 2014) flyttet Rem merkesteinene for samtalen om en annen av våre største forfattere. Med et todelt grep, der han på den ene siden fortalte en ny historie om det som faktisk hendte da dikterhøvdingen møtte føreren, og på den andre satte allerede kjente opplysninger inn i en helhetlig fortelling, leverte Rem et litteraturhistorisk verk som både var henvendt til den brede allmennheten og samtidig var et uvurderlig bidrag for fagmiljøene. Den bekreftet også det Bjørneboe-biografien mer enn antydet: Tore Rem er en svært god forfatter.

Et mer apokryft, men ikke mindre viktig innslag i forfatterskapet er å finne i Forfatterlandslagets antologi En plutselig frigjørende pasning (2018). I det fortellende essayet «Fallet» skildrer Rem hvordan han kollapser på en fotballtrening på grunn av noe som viser seg å være en sjelden og livstruende hjertesykdom. Ikke bare beskriver dette dramatisk endrede vilkår for Rems arbeid, forfatterskap og liv, men «Fallet» viser også en helt annen og svært bevegende side av Rems skrivekunst.

Samme høst som denne pris deles ut, utgir Rem andre bind i det som kanskje er hans mest ambisiøse biografiarbeid til nå. Den første av de i alt tre bindene om kong Olav (Olav V, Cappelen Damm 2020) avslørte et tydelig grep fra Rems side: Han har ikke tenkt å skape storslåtte fortellinger og dramatiske høydepunkter der disse ikke finnes. Det er et nokså udramatisk liv Rem beskriver, og han er lojal til det udramatiske. Når andre bind utgis, er vi kommet frem til krigsutbruddet, og det historiske materialet endrer dermed drastisk karakter.

Tore Rems forfatterskap og faglige innsats er forbilledlig og prisverdig, og Tore Rem er etter priskomiteens klare overbevisning en verdig mottager av Thorleif Dahls pris 2021.