Henry Gibson/Henrik Ibsen

Den Ibsen som har en plass i verdens litteraturhistorie, er ikke vår Ibsen. Han er engelsk. Han er Henry Gibson, slik flere briter misforsto hans navn i begynnelsen. I Henrik Ibsen/Henry Gibson får du vite hva kjente skikkelser som Henry James, Oscar Wilde og George Bernard Shaw mente om Ibsen. Han ble kalt alt fra sosialist, feminist og provinsiell til morbid, blasfemisk, kjedelig, humørløs, dramatisk inkompetent og ufrivillig komisk.

Litteraturforsker Tore Rem har samlet og oversatt vittige, seriøse, polemiske og sarkastiske tekster i ulike sjangere, med vekt på anmeldelser, men også med utdrag fra parodier, hjelpeløse omarbeidelser og atskillig korrespondanse.

Til sammen gir disse tekstene et bilde av hva som skjedde da britene møtte Ibsen på slutten av 1800-tallet, og veien han gikk fra å være en provinsiell og uforståelig dikter til å bli universell, ikke bare for nordmenn, men også for briter.

Tore Rem

Tore Rem (f. 1967) er forfatter av en rekke sakprosabøker, og er særlig kjent for sin kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bjørneboe, og for sin bok omKnut Hamsuns møte med Hitler. Første bind av Bjørneboe-biografien, Sin egen herre, som tar for seg årene 1920-59, kom ut i 2009, og året etter fulgte Født til frihet, som omhandler perioden 1959-76. Knut Hamsun. Reisen til Hitler kom i 2014. For denne vant Rem Kritikerprisen for årets beste sakprosabok for voksne. Boka er solgt til en rekke land.
Etter utgivelsen av Knut Hamsun. Reisen til Hitler ble Rems neste store norske sakprosaprosjekt en trilogi om Kong Olav V.Første bind fikk tittelen Den fremmede. 1903-1940, og ble lansert i 2020. Høsten 2021 kom bind to under tittelen Krigeren. 1940-1945. Avslutningen, bind tre, ble lansert september 2022 med tittelen Olav V. Ensom majestet 1946-1991.

I tillegg til dette har Rem blant annet stått for bøkene Dickens, Melodrama and the Parodic Imagination (2002), Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets (2002), Bokhistorie (2003), Henry Gibson/Henrik Ibsen. Den provinsielle verdensdikteren (2006) og Jens Bjørneboe. Brev i utvalg (2006), i tillegg til en stor mengde artikler og essays. Han har også vært medforfatter for Tekst og historie. Å lese tekster historisk (2008), rapporten Hva skal vi med humaniora? (2014) og, med Kjartan Fløgstad og Espen Søbye, På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten (2020).