Laster...
– Birgitte Furberg Moe, Barnebokkritikk.no«Skadedyr» - 2015
"I det Gruiske univers finnes slike skjulte, men ganske uskyldige, skadedyr overalt, herlige typer som klesapen, porselensmusen og postfjesingen. Grue lykkes samtidig i å knytte den veletablerte formen til en moderne samtidighet velkjent for dagens barn, i diktet om iphone-mauren, printertapiren og den shoppeglade internettuglen. Grues dikt står for så vidt godt alene, men hadde ikke vært det samme uten de morsomme og lekne illustrasjonene til danske Lillian Brøgger […] De er holdt i en miks av sirlige tusj- og blyantstreker, fargesterk vann- og dekkfarge med svarte virkningsfulle kontrastflater og fine detaljer. De komplementerer tekstene utmerket, tydeliggjør karaktertrekkene til skadedyrene og forsterker humoren. […] De voksne føres nærmere barnets blikk på verden, ikke like farget av fordommer og rasjonell tankegang. Barnet på sin side får fantasifulle forklaringer på noen av de voksnes problemer. Selv om alle nok innerst inne vet at dette bare er tull og tøys og vrøvleri – det er jo derfor det er så gøy. […] Poesien er livfull, og tematikken enhetlig. Dette er vellykkede tøysevers som er underholdende å lese (høyt!) mange ganger."
– Kari Sønsthagen, Berlingske Tidende (Danmark)«Dagen vi drømte om» - 2013
"Der findes børnebøger, der ridser sig så dybt ind i én, at de bliver der. Netop sådan er Bjørn Arild Erslands «Den dag vi drømte om» [...] ikke mindst i kraft af Lilian Brøggers meddigtende illustrationer [...] en allegorisk fortælling, sikkert og spændingsskabende skrevet [...] historien er på én gang fascinerende, knugende, øjenåbnende og sørgelig, og sproget er underspillet, fortættet og lyrisk [...] vinklinger, vekslen mellom del- og nærbilleder og indzooming på detaljer suger læseren gennem «Den dag vi drømte om», så man er helt svedig bagefter. Tre små ruder, hvor tre prikker langsomt forstørres og til sidst i et helbillede viser tre maltrakterede piger, er for eksempel rystende. Det er Brøgger, når hun er allerbedst. Og aldeles enestående."
«Dagen vi drømte om» - 2013
"Der mangler ikke bøger om børn, som flygter fra krig og ufred. Men ingen ligner norske Bjørn Arild Erslands ’Den dag vi drømte om’ [...] Hvorfor Lukas, Lalah og Adam er havnet i dette mareridt, det bliver ikke forklaret, men det gør heller ikke så meget, for historien giver friske billeder og tanker til den frygt og afmagt, som præger alverdens flygtningebørn. [...] Der bliver slået nye knuder på en velkendt handling. Bogen rammer der, hvor man er uforberedt. [...] Lilian Brøgger fortæller i samme billedsprog, som gav hende Kulturministeriets illustratorpris (for anden gang) for tegningerne til ’Den unge Werthers lidelser’. Det vil sige meget enkle, forvredne figurer i nattens farver og med en vis forkærlighed for det tomme rum. Billedsiden er dybt loyal over for den mærkelige historie med alle de usagte stemninger."
– Steffen Larsen, Politiken (Danmark)
– Hanne Dale, Barnebokkritikk.no«Dagen vi drømte om» - 2013
"Mykje i Dagen vi drømte om handlar om å halde tilbake informasjon – i det usagte, uvisse og uforståelege. Og kjenslene det framkallar kan lett koplast til flyktning- og asylsituasjonen: frustrasjonen, maktesløysa, den tilsynelatande endelause ventinga, byråkratiets rustne tannhjul. Dei urovekkande hendingane utanfor mottaket er mest skremmande fordi vi ikkje heilt forstår kva som skjer, og kva i alle dagar det har med mottaket å gjere. Kva skjer i verda utanfor? Kor mange andre mottak er der? Kven er det eigentleg som trekk i trådane, og kven kan vi stole på? [...] Det er denne mangelen på informasjon som skapar den klamme stemninga i boka, og samtidig vekkjer lesarens frustrasjon. Ein har heile tida ei kjensle av at det ligg noko meir bak, eit system av noko slag, men det ligg utanfor vårt synsfelt. Det er irriterande, men det er òg litt av poenget. Kan hende er boka meir som ein sci-fi film der ein helst ikkje bør pirke for mykje i mekanikken bak, men late seg suge inn i verda og stemninga. Så lenge kulissane verkar solide, kan eg vere med på leiken."
«Dagen vi drømte om» - 2013
"Frustrasjon dominerer leseopplevinga, dessutan eit sterkt ubehag knytt til visse illustrasjonar i boka. […] Prosjektet representerer ein problematisk etikk, når det insisterer på å utforska så ekstreme situasjonar. Brøggers illustrasjonar er svært gode, prosjektet er provoserande og utforskande."
– Ingeborg Mjør, Dag og Tid
«Dagen vi drømte om» - 2013
"«Dagen vi drømte om» er mørk, dyster og forvirrende som en Kafka-roman. En skikkelig grøsser for store barn og ungdommer. […] Brøgger viser oss noe av det Ersland ikke forteller; høye murer, uniformerte vakter i porten, sovesaler, fellesdusjer, vakttårn og piggtrådgjerder. […] Ersland er en mester på dårlige stemninger. Han kan få den enkleste bildebok til å skape uhygge og uro og er på sitt aller beste når han smeller til og virkelig boltrer seg i ondskap og tabuer. Boka passer fint til høytlesning. Samspillet mellom barna gjennom labyrinten av byråkrati, hva uvissheten og usikkerheten gjør med dem, hvordan de prøver å hjelpe hverandre og de yngre barna på mottaket, er et godt utgangspunkt for lange samtaler."
– Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad
«Dagen vi drømte om» - 2013
"Bogen er en skrækfabel med alt for tydelige paralleller til det børn og unge ser hver dag i nyhederne. For tiden sultende, frysende og boligløse syriske børn på flugt fra borgerkrigen. Men den er også fortællingen om venskabers betydning, når tilværelsen er ved at gå i stykker. Og måske rummer Den dag vi drømte om endog en kærlighedshistorie. Lilian Brøggers illustrationer underbygger på glimrende vis historien, og tilfører den ny betydning. Hverken tekst eller billeder kan stå alene i værket. Illustrationerne understreger både det raffinerede og det naive i fortællingen, med deres synsvinkelskift, deres ekspressive udtryk, deres farvevalg, deres tegneseriepræg og deres filmiske fremstilling. Det virker måske trøstesløst, og bogen kan ikke læses naivt som værende fuld af håb. Og man kan være skeptisk over for det, at overøse børn og unge med verdens elendighed. Men man kan også tænke modsat. Krigstraumer og børn i ”modtagelser” er en del af virkeligheden for børn og unge. Og vellykket litteratur, som , kan udgøre et trygt univers for læseren til sensitivt og i eget tempo, til at udforske tilværelsens skyggesider. Selve grundfortællingen i virker både troværdig og vedkommende. Sprogligt er den fortalt i korte hovedsætninger, der illuderer flygtningebørnenes sprog og virkelighedsopfattelse, men som ikke skal forlede læseren til at tro, at værket er let tilgængeligt."
«Dagen vi drømte om» - 2013
"i årets kraftigste bildefortelling for ungdom, "Dagen vi drømte om" [...], sitter barna i et mottak som minner om fangenskap. De kommer ikke fri fra et kafkask system."
– Maya Troberg Djuve, kommentar i Dagbladet
«Emilie finner en saks» - 2013
"Favorittbøkene på sengekanten her for tiden er Bjørn Arild Erslands (forfatter) og Lilian Brøggers (illustratør) tre bøker om Emilie og lillebroren Max. Bøkene er midt i blinken for 4-6-åringer. Og passer også for mammaer og pappaer som liker å minnes den følelsen av kriblende mark i magen da man som barn fant på lure og ikke så lure ting. (...) Jeg har også lyst til å trekke frem Lilian Brøggers detaljrike illustrasjoner. De er rett og slett kule. Og gir en ekstra dimensjon til historiene. Jeg anbefaler bøkene om Emilie varmt."
– Karianne Gamkinn, Mammadamen.com
«Emilie finner en saks» - 2013
"Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger har her funnet et grep som sikrer en lang serie. For slike oppfinnsomme storesøstre finnes det en del av."
– Vårt Land
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Dette er en nydelig liten bildebok som får sagt utrolig mye med få ord. […] Lilian Brøgger har en underfundig stil, og like ofte ligger historien i bildene som i teksten. Det er blitt et fint samarbeid som har resultert i en bok som blir større enn seg selv."
– Anne Cathrine Straume, NRK.no
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Ersland og Brøgger samarbeider så tett at det er umulig å skille tekst fra tegning. Resultatet er en enkel, strippet tekst, der adjektivene ligger i bildene. Brøggers tegninger legger på følelser og konflikter, svik, sorg og anger. Ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos de to små viser den inderlige kjærligheten mellom dem. Samspillet i aktiviteter, det omsorgsfulle blikket, de små armene som holder ham så godt fast når Emilie sier at han koster ti millioner tusen kroner. Dette er ei bok til å lure på og til å bli lurt av. Om det å bli lurt av de du stoler aller mest på."
– Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Emilie selger en gutt anbefaler jeg gjerne. Det betyr ikke at den er uten skarpe kanter. Her er mer å tygge på enn i de fleste seriebøker for småbarn. [...] Brøggers uttrykksfulle bilder skaper en litt tvetydig uhygge, som topper seg når Emilie selger Max til en «ukjent» dame. Her er boka et skoleeksempel på godt samspill mellom tekst og bilder: Dersom du bare får teksten opplest, får du ikke med deg parallellhandlingen der pappa i all hemmelighet kler seg i dameklær for å være med på leken."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Barna lar seg begeistre av den lekne pappaen som kler seg ut, og muligheten for å kjøpe barn blir et spennende tema."
– Hege Fosser Pedersen, Foreldre & Barn
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Veldig gøy å vise små barn alt hva som går an, særlig når det er så elegant gjort som her."
– Guri Fjeldberg, Bergens Tidende
«Emilie selger en gutt» - 2011
"Emilie selger en gutt vekker nysgjerrighet allerede før man har åpnet boken. Tittelen rommer så mye [...] En slik tittel får en til å gruble, den er både poetisk og konkret. [...] Brøgger behersker og viser de store følelsesmessige svingningene barn kan gå gjennom. [...] Brøgger veksler ubesværet mellom nært og fjernt fokus, humor og alvor. Tekst og bilde flyter upåklagelig, et fint norsk/dansk samarbeid!"
– Gunhild Eia Ryvarden, Numer
– Kari Sønsthagen, Berlingske Tidende«Glassklokken» - 2010
”Teksten er ligefrem og spændstig, og billederne visualiserer kontrasten mellem rå virkelighed og glaskuplens skønhed og tilføjer lethed i form af formildende humor. En god bog!”
– Martin Glaz Serup, IBBY Danmark«Glassklokken» - 2010
“(…) skal jeg pege på hvem der har tegnet den bedste børnebog i 2010 og hvem jeg altså mener bør modtage illustratorprisen - og det skal jeg vist - må det være Lilian Brøgger (…) Det sitrer (…) Fortællingen ligner en form for kryptoreligiøs allegori, men jeg kan ikke få den til at gå OP, og det er for mig en stor lettelse. (…) den visuelle rytme mellem de mange retninger, de mange bevægelser, og så, i opslaget lige efter, et totalt stilleben. Det er bevægende læsning.”
«Glassklokken» - 2010
"[...] vemodsvakkert om savn og om sorg og om trøst. Krevende, kanskje, og noen steder blir handlingssprangene vel store – vi må nesten bla tilbake for å se om vi har mistet en side eller to. Det har vi ikke. «Glassklokken» skal være akkurat sånn."
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Glassklokken» - 2010
"Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger er en gåtefull og særpreget billedbok. Forfatter og illustratør unndrar med vilje leseren svar på hva den handler om. Men vi blir nysgjerrige, engasjerte – og urolige. (...) Brøggers bilder er triste, vakre og fulle av dikterisk fantasi. Det mystiske i form av det usagte er en spenningskraft som Ersland og Brøgger meget bevisst utnytter."
– Mette Hofsødegård, Aftenposten
– Morten Haugen, Barnebokkritikk.no«Glassklokken» - 2010
"Historien om den gamle damen som tar vare på trafikkdrepte dyr er raskt fortalt. Men det er ikke lett å bli ferdig med den (…) Lilian Brøgger har tegnet damen med en maske foran øynene når hun er utendørs. Dette får meg først til å tenke at damen ønsker å være usynlig og anonym, men gir også noen assosiasjoner i retning «tyv», og noen andre assosiasjoner i retning superhelt. (…) Dette er ikke en bok for alle, og helt eksplisitt er det neppe en bok for lesere som beveger seg mest på det konkrete planet. (…) Derimot vil boka ha mye å gi til den som møter dette som et poetisk univers, eller som klarer å håndtere litterære personer som opptrer underlig og uventet."
«Glassklokken» - 2010
"[...] den smukkeste og mest kompromisløse bog om døden, jeg længe har set [...] Det er en bog fuld af fortolkningsmuligheder for de lidt større billedbogslæsere. Kompromisløs, fordi den accepterer døden som et vilkår og fastholder, at der er en uoverstigelig grænse imellem liv og død. Og smuk, fordi den så klart viser, at det aldrig kun er døden, det handler om. Døden findes, men det gør skønheden, lyset og kærligheden også. Det er indiskutabelt!"
– Sara Nørholm, Kristeligt Dagblad
«Glassklokken» - 2010
"Glaskuplen er en forunderlig bog om døden, og hvad der sker med de skabninger, der har mistet deres liv. Den korte og koncise tekst og Lilian Brøggers billeder spiller ualmindelig flot sammen, så det bliver en billedbog, der gør indtryk og rører læseren. (…) Det er en smuk, smuk billedbog med en fortættet tekst, hvor der ligger utrolig meget mellem linjerne, og Lilian Brøgger har selvfølgelig fuldstændig fat i historien og tegner – akkompagnerer! – igen, igjen … helt utroligt flot."
– Bent Rasmussen, SKOLEBIBLIOTEKET (EMU, Danmarks undervisningsportal)
«Glassklokken» - 2010
"Til tross for at bokens innhold er tragisk og voldsom død, er dette en av de vareste og vakreste bøkene jeg har lest. Boken er gåtefull, og åpner for flere spørsmål enn den besvarer. Men det er også dens store styrke, for dette er en bok som må fortolkes, og som derfor utfordrer liten og stor til å reflektere over livets store spørsmål. […] Som voksen leser er jeg glad for å oppdage at det finnes billedbøker om alvorlige temaer som ikke gjør det enkelt for foreldrene å lese på autopilot, og som innbyr til å ta barns spørsmål og tanker på alvor. [...] Glassklokken oppfordrer den voksne til å sette seg i en spørrende, åpen og nysgjerrig posisjon, hvor man kan tenke sammen med barnet. For foreldre som selv er interessert i litteratur, er boken dessuten en fin mulighet til å videreformidle noe av gleden som ligger i tolkning av tekst."
– Line Tidemann, Litteraturtidsskriftet Biblioteket nr. 7