Caroline Kaspara Palonen

Caroline Kaspara Palonen er født i Harstad i 1984. Hun debuterte i 2011 med romanen Xeroxdager. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Forfatterstudiet i Tromsø.

Bibliografi

Anmeldelser

"Dybdedykk i ensom student som skaffer seg kjæreste, jobb og hjertesorg [...]
En tekst som bølger fram og tilbake, som «havet», oftere i storm enn i stille, med farlige strømmer under overflaten og med en åpenbar vilje til å fordype seg i en disharmonisk hovedkarakter som prøver å frigjøre seg fra de hverdagsritualene og sjelsdemonene som truer med å ødelegge livet hennes."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Det er mitt hav, 2015

"Forfatteren, som er debutant, behandler et vaklende parforhold på en måte som kjennes frisk og nytt. [...] Det knappe, registrerende språket gir en ramme som skal holde de vanskelige følelsene på plass. Samtidig ligger det under en slags kognitiv bevissthet om at tenking og handling kommer først, ikke følelser. Kanskje sår også romanen tvil om tankens og handlingens forrang. Her ser vi jo hvordan følelsene popper opp i sprekkene. Romanen er dessuten full av humor."
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
Xeroxdager, 2011

Palonen gir et treffende og humoristisk bilde av studenten som strever, men ønsker å leve opp til forventninger og foreldre som ikke forstår.
[...]
Vi møter en hovedperson som har i seg mye av den angst og uro som preger mange av dagens unge og unge voksne. Selv med en tilsynelatende trygg ramme med samboer og barn, klarer hun ikke å forsone seg med tilværelsen.
Palonen har laget en spennende og sammensatt roman. Hun har et språk som er kortfattet, konkret og lite følelseladd. Tvertimot bruker hun humor, snert og ironi - for å gi oss innsyn i en vanskelig tilværelse. Beatrice evner å se sine absurde sider, uten at hun klarer å få bukt med dem.
[...] Romanen er en kompleks, velskrevet, tankevekkende og humoristisk roman om et aktuelt tema. "
– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
Det er mitt hav, 2015

«Jeg har ikke bestemt meg for noe», sier Cora, «jeg har ikke blitt oppringt, jeg har ikke hatt noe valg, jeg har ikke blitt valgt.» Utsagnet fanger dobbeltheten i Palonens litterære univers som oppfordrer oss til å lese både høstens roman og debuten som noe mer enn bare lett eksentriske skråblikk på verden. (...)
«Du er meg for søvnig» er fri for de store, rensende gestene. Coras fantasi om å brenne Yngves etterlatte ting på et stort bål i hagen forblir en fantasi. I stedet lar Palonen den udramatiske Cora gå rundt i bygda og gnure lavmælt og vennlig for seg selv. Til glede og kveik for denne leseren, og forhåpentligvis også andre der ute i det store «vi-et». (...)
– Olaf Haagensen, Klassekampen
Du er meg for søvnig, 2013

"Fascinerende kvinneblikk på samliv og brudd."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Du er meg for søvnig, 2013

"De korthogne setningene, det lattermilde alvoret, det skeive blikket på eget og andres liv – alt er på plass i «Xeroxdager», en ung kvinnes sårt sjarmerende jeg-fortelling [...] Mildrids neddempete, lattermilde rapport om motstanden mot å la seg styre av den økologisk bevisste, skjeggløse studenten hun deler seng med, er ikke uten smerte og ettertenksomt alvor. [...] debutanten har en humor og et skråblikk på verden som gjør inntrykk."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Xeroxdager, 2011

"[...] forfatteren [er] selv aldri eksplisitt, alltid lurer språket i det bevisst vage og poetiske. Å fly under radaren virker både som tema og metode, men det er en svært selvbevisst vaghet, som snarere enn umoden vakling handler om sabotasje, om en knappenåls motstandskraft, om å lure i skyggen som en strategi og om å flykte fra alle former for identitetsproduksjon. [...] Palonen skriver seg inn i en diskusjon om arbeid, klassereise og identitetsproduksjon, men enda tydeligere er et fellesskap med forfattere som Kristine Næss og Ingrid Z. Aanestad, som begge har skrevet så subtile og intelligente romaner at få diskusjoner om det politiske i litteraturen har vett til å invitere dem med i samtalen. [...] Det er rett og slett oppmuntrende lesning."
– Susanne Christensen, Klassekampen
Xeroxdager, 2011

"Xeroxdager er en sterk debut der motstandskamp føres med kopimaskin og skogsbæryoghurt som våpen. [...] I tråd med hennes [Mildreds] egen lavintensive motstandskamp unngår Xeroxdager de nødutgangene som romantradisjonen tilbyr og saboterer konsekvent det forløsende fortellerskjemaet man er blitt så vant til: Kopiene til Mildred blir aldri noe kunstnerisk selvrealiseringsprosjekt, og man venter forgjeves på den følelsesladde og rensende konfrontasjonen med den utro kjæresten. Det fungerer bra for Mildred – og enda litt bedre for romanen."
– Olaf Haagensen, Morgenbladet
Xeroxdager, 2011

"Det er en forunderlig liten bok [...] Det er så gjennomført. Gjennom den språklige framstillingen får hun fram hvordan ei ung kvinne kan bli tingliggjort eller usynlig ved å tilpasse seg totalt i forhold til omgivelsene. [...] Caroline Kaspara Palonen behersker den litterære formen hun har valgt i debutromanen, så det skal bli spennende å følge henne videre."
– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
Xeroxdager, 2011

"Det er veldig fint fortalt […] vi kjenner at vi heier på denne unge jenta."
– Leif Ekle, NRK P2
Xeroxdager, 2011

"Veldig morsom, anbefales absolutt!"
– Arild Jonsjord, NRK P2, Kulturhuset
Xeroxdager, 2011

«Det jeg tenker som gjør denne romanen vellykket, er skråblikket den har på de indirekte kravene fra samfunnet om å være en «vellykket» forelder»
– Irene Larsen, Nordlys
Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt, 2025

Caroline Kaspara Palonen

Caroline Kaspara Palonen er født i Harstad i 1984. Hun debuterte i 2011 med romanen Xeroxdager. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Forfatterstudiet i Tromsø.

Bibliografi

Anmeldelser

"Dybdedykk i ensom student som skaffer seg kjæreste, jobb og hjertesorg [...]
En tekst som bølger fram og tilbake, som «havet», oftere i storm enn i stille, med farlige strømmer under overflaten og med en åpenbar vilje til å fordype seg i en disharmonisk hovedkarakter som prøver å frigjøre seg fra de hverdagsritualene og sjelsdemonene som truer med å ødelegge livet hennes."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Det er mitt hav, 2015

"Forfatteren, som er debutant, behandler et vaklende parforhold på en måte som kjennes frisk og nytt. [...] Det knappe, registrerende språket gir en ramme som skal holde de vanskelige følelsene på plass. Samtidig ligger det under en slags kognitiv bevissthet om at tenking og handling kommer først, ikke følelser. Kanskje sår også romanen tvil om tankens og handlingens forrang. Her ser vi jo hvordan følelsene popper opp i sprekkene. Romanen er dessuten full av humor."
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
Xeroxdager, 2011

Palonen gir et treffende og humoristisk bilde av studenten som strever, men ønsker å leve opp til forventninger og foreldre som ikke forstår.
[...]
Vi møter en hovedperson som har i seg mye av den angst og uro som preger mange av dagens unge og unge voksne. Selv med en tilsynelatende trygg ramme med samboer og barn, klarer hun ikke å forsone seg med tilværelsen.
Palonen har laget en spennende og sammensatt roman. Hun har et språk som er kortfattet, konkret og lite følelseladd. Tvertimot bruker hun humor, snert og ironi - for å gi oss innsyn i en vanskelig tilværelse. Beatrice evner å se sine absurde sider, uten at hun klarer å få bukt med dem.
[...] Romanen er en kompleks, velskrevet, tankevekkende og humoristisk roman om et aktuelt tema. "
– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
Det er mitt hav, 2015

«Jeg har ikke bestemt meg for noe», sier Cora, «jeg har ikke blitt oppringt, jeg har ikke hatt noe valg, jeg har ikke blitt valgt.» Utsagnet fanger dobbeltheten i Palonens litterære univers som oppfordrer oss til å lese både høstens roman og debuten som noe mer enn bare lett eksentriske skråblikk på verden. (...)
«Du er meg for søvnig» er fri for de store, rensende gestene. Coras fantasi om å brenne Yngves etterlatte ting på et stort bål i hagen forblir en fantasi. I stedet lar Palonen den udramatiske Cora gå rundt i bygda og gnure lavmælt og vennlig for seg selv. Til glede og kveik for denne leseren, og forhåpentligvis også andre der ute i det store «vi-et». (...)
– Olaf Haagensen, Klassekampen
Du er meg for søvnig, 2013

"Fascinerende kvinneblikk på samliv og brudd."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Du er meg for søvnig, 2013

"De korthogne setningene, det lattermilde alvoret, det skeive blikket på eget og andres liv – alt er på plass i «Xeroxdager», en ung kvinnes sårt sjarmerende jeg-fortelling [...] Mildrids neddempete, lattermilde rapport om motstanden mot å la seg styre av den økologisk bevisste, skjeggløse studenten hun deler seng med, er ikke uten smerte og ettertenksomt alvor. [...] debutanten har en humor og et skråblikk på verden som gjør inntrykk."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Xeroxdager, 2011

"[...] forfatteren [er] selv aldri eksplisitt, alltid lurer språket i det bevisst vage og poetiske. Å fly under radaren virker både som tema og metode, men det er en svært selvbevisst vaghet, som snarere enn umoden vakling handler om sabotasje, om en knappenåls motstandskraft, om å lure i skyggen som en strategi og om å flykte fra alle former for identitetsproduksjon. [...] Palonen skriver seg inn i en diskusjon om arbeid, klassereise og identitetsproduksjon, men enda tydeligere er et fellesskap med forfattere som Kristine Næss og Ingrid Z. Aanestad, som begge har skrevet så subtile og intelligente romaner at få diskusjoner om det politiske i litteraturen har vett til å invitere dem med i samtalen. [...] Det er rett og slett oppmuntrende lesning."
– Susanne Christensen, Klassekampen
Xeroxdager, 2011

"Xeroxdager er en sterk debut der motstandskamp føres med kopimaskin og skogsbæryoghurt som våpen. [...] I tråd med hennes [Mildreds] egen lavintensive motstandskamp unngår Xeroxdager de nødutgangene som romantradisjonen tilbyr og saboterer konsekvent det forløsende fortellerskjemaet man er blitt så vant til: Kopiene til Mildred blir aldri noe kunstnerisk selvrealiseringsprosjekt, og man venter forgjeves på den følelsesladde og rensende konfrontasjonen med den utro kjæresten. Det fungerer bra for Mildred – og enda litt bedre for romanen."
– Olaf Haagensen, Morgenbladet
Xeroxdager, 2011

"Det er en forunderlig liten bok [...] Det er så gjennomført. Gjennom den språklige framstillingen får hun fram hvordan ei ung kvinne kan bli tingliggjort eller usynlig ved å tilpasse seg totalt i forhold til omgivelsene. [...] Caroline Kaspara Palonen behersker den litterære formen hun har valgt i debutromanen, så det skal bli spennende å følge henne videre."
– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
Xeroxdager, 2011

"Det er veldig fint fortalt […] vi kjenner at vi heier på denne unge jenta."
– Leif Ekle, NRK P2
Xeroxdager, 2011

"Veldig morsom, anbefales absolutt!"
– Arild Jonsjord, NRK P2, Kulturhuset
Xeroxdager, 2011

«Det jeg tenker som gjør denne romanen vellykket, er skråblikket den har på de indirekte kravene fra samfunnet om å være en «vellykket» forelder»
– Irene Larsen, Nordlys
Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt, 2025

Meny

Handlekurv

Handlekurven er tom

Meny

Caroline Kaspara Palonen

Handlekurv

Handlekurven er tom

Caroline Kaspara Palonen