Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en tostemt roman om Erik og Maria, og deres familieliv. Romanen er mørk, morsom og aktuell fra et familieliv som blir satt på prøve.
Maria blir rammet av psykisk sykdom, og romanen undersøker hvordan denne sykdommen preger hverdagslivet deres. Audhild, et helt nytt bekjentskap, overtar flere og flere av Marias omsorgsoppgaver og blir etter hvert en viktig støttespiller for Erik. Her lukter det selvfølgelig trøbbel. Perspektivvekslingene i romanen åpner for innblikk i Marias grensetilstand, men også for Eriks situasjon som omsorgsperson og pårørende. Er det forenelig med morsrollen at Maria kanskje ikke vil tilbake til menneskene igjen? Hvordan påvirker Marias tilbaketrekning barna i huset, Stella og Torje? Og hvor godt takler Erik egentlig krisen som familien nå står i?
Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en tostemt roman om Erik og Maria, og deres familieliv. Romanen er mørk, morsom og aktuell fra et familieliv som blir satt på prøve.
Maria blir rammet av psykisk sykdom, og romanen undersøker hvordan denne sykdommen preger hverdagslivet deres. Audhild, et helt nytt bekjentskap, overtar flere og flere av Marias omsorgsoppgaver og blir etter hvert en viktig støttespiller for Erik. Her lukter det selvfølgelig trøbbel. Perspektivvekslingene i romanen åpner for innblikk i Marias grensetilstand, men også for Eriks situasjon som omsorgsperson og pårørende. Er det forenelig med morsrollen at Maria kanskje ikke vil tilbake til menneskene igjen? Hvordan påvirker Marias tilbaketrekning barna i huset, Stella og Torje? Og hvor godt takler Erik egentlig krisen som familien nå står i?
Caroline Kaspara Palonen er født i Harstad i 1984. Hun debuterte i 2011 med romanen Xeroxdager. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Forfatterstudiet i Tromsø.
Produktinformasjon
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2025
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202866617
Antall sider: 176
Kategori: Romaner, Norsk skjønnlitteratur for voksne, Romaner
Anmeldelser
«Det jeg tenker som gjør denne romanen vellykket, er skråblikket den har på de indirekte kravene fra samfunnet om å være en «vellykket» forelder»
