«Jeg må ikke glemme at et barn er magisk, at et barn er en gave.»
Ste er en roman om å være stemor. Og omsorg. Og liten og stor. Om å være familie, uten å være familie. Som gjør ste til en utsatt posisjon, og en tidvis utakknemlig post. Stort ansvar, men liten innflytelse. Alle vet jo hvem som egentlig er mamma. Og hele tiden har du det lille barnet i beina. Som er ditt, men ikke ditt. Som du passer på fordi du må passe på det, vi må jo passe på et barn. Men er det bare derfor? Skal det ikke være mer enn det? Hva slags mor er du, hvis det ikke er noe mer enn det? En stemor, kanskje?
«Barnet er lite, og det som er lite, må elskes og passes på. Det må jeg ikke glemme.»
