Snø er et nøye studert fenomen innenfor naturvitenskapen. Men hva betyr snøen når den dukker opp i en litterær tekst? Snøens formler byr på et nytt forskningsblikk på snø, nærmere bestemt snøens betydning som motiv i litteraturen.
I boken presenterer forfatteren et forslag til en «snøens grammatikk» basert på eventyret om Snehvit, og bruker denne videre i en rekke kunnskapsrike og innsiktsfulle analyser. Boken beskriver en sammenheng mellom snø og modernitet og gir ny kunnskap om snøens motiviske, figurative og filosofiske potensial.
Snøens formler byr på lesninger av et vidt spekter av tekster, både genremessig og nasjonallitterært. Blant de norske forfatterne finner vi Alexander Kielland, Jonas Lie, Ragnar Hovland, Olaf Bull, Tor Ulven, Hans Børli og Tarjei Vesaas. Men boken går også utenfor Norges grenser med dansk, engelsk, tysk og fransk litteratur; Adalbert Stifter, Franz Schubert, Johannes V. Jensen, Peter Høeg, H.C. Andersen, Yves Bonnefoy, Paul Celan, Saint-John Perse, Durs Grünbein og Wallace Stevens.
Et sentralt poeng er hvordan snømotivet kan forstås som en bevegende kraft som kan forandre de litterære skikkelsene og fortelleren. Slik gir ny boken ny innsikt i hvordan snømetaforikken virker som «modernitetspådriver», både på det sosiologiske og det estetiske feltet.
Boken gir et nytt bidrag innen humanistisk forskning i Norden, og er interessant for studenter og forskere innen humanistiske fag, samt andre litteraturinteresserte. Forfatteren Thomas Seiler er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har tidligere skrevet bøker om nordisk litteratur, ved siden av artikler om skandinavisk litteratur med vekt på 1900-tallet.
