Prometeus' anger

Den mytologiske titanen Prometeus stjal ilden fra de greske gudene og ga den til menneskene. Som menneskets kanskje eldste teknologi har ilden hjulpet oss å overleve, mestre våre naturomgivelser og forbedre våre liv. I dag har vår bruk av ild, i form av fossile brennstoffer, løpt løpsk, påpeker den tyske filosofen Peter Sloterdijk i dette essayet. Menneskene er i ferd med – både direkte og indirekte – å sette jorden i brann. Dersom Prometeus hadde sett nåtidens panorama av branner, bomber og overoppheting, ville han angret på sin gave.

Dette er premisset for Sloterdijks essay, som i tillegg til å forbinde mytologi og miljøhistorie også trekker inn idéhistoriske perspektiver fra blant annet Karl Marx, Henri de Saint-Simon, Bruno Latour og Andreas Malm. Teksten munner ut i en rikholdig diskusjon av vår tids energipolitikk, der forfatteren går i dialog med nevnte tenkere, og kommer med provoserende innspill i diskusjonen av energipolitikkens fremtid. I sin karakteristiske syrlig-satirisk tone tegner Sloterdijk et tvetydig bilde av forholdet mellom frihet, luksusforbruk og fossile brennstoffer i vårt senmoderne samfunn, og drøfter klimakrisens historiske røtter og dypere kulturelle betydning.

I norsk sammenheng er bokens ledemotiv svært aktuelt. Det norske oljeeventyret, som lenge har vært en nasjonsbyggende heltefortelling, slår sprekker. Er vi rede til å erkjenne i hvilken grad vår stadig mer effektive beherskelse av brennbare urtidsstoffer er kommet ut av kontroll? Og hvordan fossilbrennstoffene, som så langt har garantert velstand og velferd, i det lange løp vil få helt motsatte virkninger?

Motsatsen til menneskehetens eksplosive tilbøyelighet til forbrenning, må ifølge Sloterdijk være en form for teknologisk og kulturell «energipasifisme». Spørsmålet om hva en slik ansvarlig energikultur skal innebære, er ifølge forfatteren en tankeoppgave som bare så vidt er påbegynt.

Prometeus’ anger – fra ildens gave til global brannstifting er basert på et foredrag Peter Sloterdijk holdt i Lucerne i 2022. Oversettelsen er ved Anders Dunker, som også har skrevet bokens etterord. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Prometeus’ anger som nummer 89.