Peter Sloterdijk – Prometeus ville angret på ildens gave
Peter Sloterdijk har en stor leserskare, både i og utenfor Tyskland. Flere av hans over femti bøker er bestselgere, og har en langt bredere lesekrets enn det som er vanlig for filosofisk litteratur.
AV: LARS AASE / 02.03.2025
Sloterdijks popularitet henger sammen med at han lenge var med i et filosofisk talkshow på TV-kanalen ZDF. Men viktig er det også at han har en gjenkjennelig skrivestil preget av slående metaforer, overraskende tankesprang, sterke overdrivelser og humoristisk ironisering. Sloterdijks stil er lett gjenkjennelig i denne utgivelsen, som er basert på et foredrag han holdt i Lucerne i 2022. Med utgangspunkt i Prometeus-myten diskuterer Sloterdijk menneskets tilbøyelighet til forbrenning og denne tilbøyelighetens virkning på jorda.
Ifølge den greske mytologien stjal titanen Prometeus ilden fra gudene og ga den til menneskene. Det å beherske ilden, vår eldste teknologi, har hjulpet oss til å overleve, dominere naturen og – ikke minst – til å forbedre våre liv. Forbrenningen har imidlertid løpt løpsk og er i ferd med å sette hele jorda i brann, både konkret og metaforisk. Med dette som utgangspunkt slår Sloterdijk fast at Prometeus ville angret på sin gave:
«Alt dette som mennesket gjorde ut av hans ildgave, var ikke noe den filantropiske titanen hadde villet. Han hadde ikke forutsett at ilden han brakte med seg i sin kjempefakkel fra solvognen til jorden, skulle bli til en verdensødeleggende kjempebrann som sprer seg overalt.»
På karakteristisk vis trekker Sloterdijk lange historiske og idéhistoriske linjer. Via Marx’ tanker om «menneskets stoffskifte med naturen» viser han hvordan stoffskiftet i menneskets tidligste historie bestod i jegernes og samlernes bruk av egen muskelkraft. Etter jordbruksrevolusjonen endret dette seg til en utbytting av mennesker og dyr (muskelkraft fra slavegjorte mennesker og husdyr), og ble videre i industrialderen utvidet til å også omfatte utbytting av jorden. Dette er noe Sloterdijk kaller utbyttingsforskyvning, som har hatt ødeleggende resultater:
«Konsekvensen av disse uantastelige plyndringsprivilegiene er at verdenssamfunnet som helhet stadig raskere trekkes mot et sluttpunkt der alle gjøres fattige, på grunn av korrumperte ressursinnehavere, beruset av en plutselig rikdom.»
Sloterdijk tegner et tvetydig bilde av forholdet mellom frihet, luksusforbruk og fossile brennstoffer. Problemstillingen er svært aktuell i vårt sosialdemokratiske oljesamfunn, hvor vår velstand og velferd avhenger så sterkt av fossile brennstoffer. Er vi klare til å at vår forbrenning av disse urtidsstoffer er kommet ut av kontroll?
Analysen ender opp i en rik og tvisynt analyse av vår tids energipolitikk. Motsatsen til vår tilbøyelighet til forbrenning er, ifølge Sloterdijk, en form for teknologisk og kulturell «energipasifisme». Hva denne energipasifismen innebærer er en tankeoppgave som bare så vidt er påbegynt, men han avslutter:
«Enhver ikke-uansvarlig energipolitikk og verdenspolitikk må grunnleggende sett være intet mindre enn en post-prometeisk appell for deltakelse fra så mange som mulig – enten de tilhører en «økologisk klasse» eller ikke – i et frivillig brannkorps innkalt av fornuften. Fire-fighters i alle land, få brannene under kontroll! »
Kilder:
Dunker, A. (2023, mai). Ildens uregjerlige makt, Le monde diplomatique. https://www.lmd.no/2023/05/ildens-uregjerlige-makt/
Leivestad, E. H. (2025, 23. januar). Peter Sloterdijk i Store Norske Leksikon. https://snl.no/Peter_Sloterdijk
Sloterdijk, P. (2025). Prometeus' anger. Fra ildens gave til global brannstifting. [A. Dunker, overs.]. Cappelen Damm.