Per

"Vakkert og nyanserikt portrett av eit menneske vi alle har eit forhold til. (...)Faktisk er det snarare tvert imot, etter å ha lese boka synst eg samfunnsrefsaren og rikssynsaren står fram som eit endå meir imponerande menneske. Ein bauta i moderne, norsk historie blir eit stort, levande menneske. Ein mann eg kan identifisere meg med. Ein mann å sjå opp til."

Les mer

– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

"De fleste essayene har en dialogisk form preget av åpenhet, ærlighet og nysgjerrighet. Vi får gjengitt lange samtaler mellom far og sønn i detalj. Dette litterære grepet levendegjør stoffet på en måte som virker engasjerende på leseren, og det gjør dynamikken i samtalene tydelig. Spørsmålene intervjueren stiller, er til dels provokatoriske, og av og til får de sin tilsiktede virkning. Han som intervjues, har et bevisst forhold til de mer eller mindre utematiserte forutsetningene som spørsmålene bygger på, og ofte går han løs på disse i stedet for på selve spørsmålet («du blander kortene» og «du er på feil sted»). Av og til innebærer dette at intervjueren får tilbake et spørsmål i stedet for et svar (hva er virkelighet?). Igjen, dette øker spenningsnivået hos leseren, og det blir vanskelig å legge bort boken før vi har sett hvordan det hele ender."

Les mer

– O. S. Lian, Tidsskrift for Den norske legeforening

"Dialogene er fulle av motstand, kritikk og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Les mer

– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad

"Dialogene er fulle av motstand, kritikk og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Les mer

– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad

"De fleste essayene har en dialogisk form preget av åpenhet, ærlighet og nysgjerrighet. Vi får gjengitt lange samtaler mellom far og sønn i detalj. Dette litterære grepet levendegjør stoffet på en måte som virker engasjerende på leseren, og det gjør dynamikken i samtalene tydelig. Spørsmålene intervjueren stiller, er til dels provokatoriske, og av og til får de sin tilsiktede virkning. Han som intervjues, har et bevisst forhold til de mer eller mindre utematiserte forutsetningene som spørsmålene bygger på, og ofte går han løs på disse i stedet for på selve spørsmålet («du blander kortene» og «du er på feil sted»). Av og til innebærer dette at intervjueren får tilbake et spørsmål i stedet for et svar (hva er virkelighet?). Igjen, dette øker spenningsnivået hos leseren, og det blir vanskelig å legge bort boken før vi har sett hvordan det hele ender."

Les mer

– O S Lian, Tidsskrift for den norske legeforening