Forfattere

Forfatter
Agnes-Margrethe Bjorvand (f. 1969) er førstelektor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder og underviser i og er fagansvarlig for norskfaget i barnehagelærerutdanninga. Forskningen hennes har særlig dreid seg om litteraturformidling, lesepraksiser i barnehagen, bildebokmediet og Astrid Lindgrens forfatterskap. Hun har vært medredaktør av flere bøker, blant annet Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg. 2012). Hun har oversatt en rekke bøker av Astrid Lindgren, og har også skrevet flere bøker for barn, blant annet biografiene Astrid Lindgren (2015, illustratør Lisa Aisato) og Anne-Cath. Vestly (2020, illustratør Hans Jørgen Sandnes).
Forfatter
Svein Slettan er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Han underviser i lærarutdanningane og i skulebibliotekkunnskap og har særleg skrive om barne- og ungdomslitteratur.
Forfatter
Marcus Axelsson er professor i nordisk ved Høgskolen i Østfold. Han retter ofte sine forskningsinteresser mot paratekster i barne- og ungdomslitteraturen.
Forfatter
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (f. 1977) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om litterær romlighet, bildebøker, tekstkritikk, bokhistorie, edisjonsfilologi og fusjon av estetikk og politikk i skjønnlitteratur.
Forfatter
Tor Åge Bringsværd (f.1939 - 2025) vokste opp i Skien, men bodde store deler av sitt voksne liv i Hølen, en liten, hemmelig landsby nord for Moss. Bringsværd var en av våre mest produktive og allsidige forfattere og dramatikere. Siden debuten i 1967 skrev han over 350 bøker. Han høstet strålende kritikker og ble tildelt en rekke prestisjefylte priser, som Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen, Andres Jahres pris og Ibsenprisen. For ulike bøker i serien Gobi ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris hele tre ganger. Bringsværd bøker er oversatt til mer enn 20 språk, og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Flere litteraturvitere og andre fagfolk har befattet seg med Bringsværds mangfoldige forfatterskap gjennom artikler og i ulike bøker.
Bringsværds forfatterskap omfatter bøker for både voksne og barn. Og hans utgivelser dekker nærmest alle sjangere: romaner, noveller, dramatikk, bildebøker, fabler, science fiction, essay, antologier, allmenn sakprosa og skolebøker. I mange år hadde han et fruktbart samarbeid med Jon Bing. Duoen Bing & Bringsværd ble et begrep. Sammen fant de opp sjangeren "fabelprosa", som dekket deres mange og populære utgivelser innenfor fantastisk litteratur. De redigerte også en rekke antologier. Da Jon Bing dessverre døde i 2014, uttalte Bringsværd at «Det var jo ikke bare han (Jon Bing) som døde, men (også) Bing & Bringsværd».
Romanen Den som har begge beina på jorda, står stille (1974) var Bringsværd store gjennombrudd. Boken ble senere trykket i ny utgave med etterord av Thomas Hylland Eriksen (2019). Både denne romanen og senere bøker – med sin humor og lune anarkisme - har påvirket mange yngre forfattere. En rekke romaner, og nesten 50 år senere ga han ut Den himmelske makrell(2023), nok en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. Den kritikerroste og selvbiografiske Mens jeg har dere her(2019) skilte seg fra mye annet fra Bringsværds mangslungne hånd; en humoristisk, reflekterende dagbok om å eldes, skrevet i det forfatteren kaller «en sosialrealistisk, sludrende tone». Dette etter hvert så kjente sitatet «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.», skriver seg fra omtalte bok, som Harald Aano i Stavanger Aftenblad beskriver slik:
«En gammel grinebiters vidunderlige livsglede (...) en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.»
I de senere år viet Bringsværd seg også igjen til eventyr, myter og folketro fra hele verden i bøker somVOV(2018),HYPP(2019),Hellige dyr(2020),Mikkel(2021), Gråbein (2022) og Med nebb og klør (2023), der hunden, hesten, reven, ulven og fuglene står i interessant fokus.

I tillegg til en lang rekke bildebøker, blant annet om vår gamle gudelære, flere andre frittstående barnebøker og Leseløver (lettlestbøker for barn), sto Bringsværd bak blant annet de populære seriene om Tambar, Ruffen, Karsten og Petra - og den lille elefantenKokos. Alle bøkene omKarsten og Petra og Kokos er illustrert av Anne Holt. Bringsværd har også gjendiktet og oversatt klassikere som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm,Gunilla Bergströms bøker om Albert ÅbergogUlf Löfgrens Ludde-bøker til norsk. I en alder av 83 år debuterte han som ungdomsbokforfatter med den dystopiske romanen La oss velte hele byen (2024).

Tor Åge Bringsværd skrev for alle aldre, og like gjerne for voksne som for barn. I medlemsbladet for Bokklubbens Barn skrev han i sin tid dette:
«Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare (...) jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om bordet skulle løfte seg og fly ut gjennom vinduet. Barn er kloke nok til å akseptere at det finnes situasjoner der også dyr og blomster kan snakke, og forståelsesfulle nok til å innrømme også fisk og skalldyr et privatliv. Jeg skriver for barn fordi barn ikke ustanselig roper på en bruksanvisning. Det hender også at jeg skriver for et mer voksent publikum. Men det opplever jeg mest som et slit. For meg er det et spørsmål om å holde meg språklig våken. Og da vet jeg ingen bedre måte enn å holde kontakten med barn. Barn bruker nemlig ofte språket på en slik måte at det er som om vi hører ordene for første gang. Hvis vi tar oss tid til å lytte. Setninger – så duggfriske og uberørte av klisjéer – at det rent støkker i en. Det er mitt håp at hvis jeg holder kontakten med barna rundt meg, så kan jeg kanskje også holde kontakten med barnet i meg – det barn jeg en gang var, og som ennå finnes der inne, bak dobbelthaker og skjegg. Derfor ikke bare skriver jeg barnebøker. Jeg leser dem også! Helst billedbøker».
Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
August 2024 ble Tor Åge Bringsværd utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det var da fjerde gang en barne- og ungdomsbokforfatter mottok St. Olavs Orden. Han ble tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal, og Periskop skrev da:
"Etter over 80 barnebøker – og over 350 bøker totalt – samt en rekke teaterstykker og hørespill har Tor Åge Bringsværd (84) satt sitt stempel på norsk barnelitteratur og dramatikk. For sitt framifrå forfattarskap ble han av Hans Majestet Kong Harald 21. august i år utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og onsdag denne uken ble han tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal. Det var en stolt og etter eget utsagn litt svimmel forfatter som mottok hedersbevisningen. Bringsværd er en aldrende, men aldri hvilende forfatter."
Seremonien inneholdt mange taler, fra tidligere redaktører, NBU, ordføreren i Vestby og fra hoffet. De var alle samstemte når det gjaldt Bringsværds store betydning som samtidsforfatter gjennom flere tiår, og han ble kalt «folkekjær» og «mangfoldig» på nytt og på nytt.
Anders Heger fra Cappelen Damm oppsummerte det slik:
– Tor Åges livsverk er så stort og så mangfoldig at det sprenger grensene for en normal forfatterbane både i innhold og form. Det spenner over minst fem – og et utall ukjente – litterære sjangre. Det dekker hele spekteret: De eldste mytene han har formidlet er fra før skriften ble oppfunnet, og de dristigste framtidsvisjonene han har tegnet opp er tusenvis av år inn i framtiden.
– Det er så lett å se seg blind på ett av de mange sidesporene i dette livsverket at man mister blikket for hva han egentlig gjør, og har gjort hele tiden – i hver store roman, hver lille illustrerte barnebok, hvert radioskuespill, tegneserie eller teateroppsetning, hver fremmed religionshistorie han inviterer oss inn i, hver samling av utrolige beretninger og myter fra verden utenfor. Han holder – igjen og igjen – eventyret levende, og uten det er vi ingenting, avsluttet Heger.
Forfatter
Madelen Brovold er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser er særlig norsk-jødisk litteratur og litterære minoritetsfremstillinger i et historisk perspektiv.
Forfatter
Line Reichelt Føreland (f. 1984) er universitetslektor ved Universitetet i Agder og stipendiat ved Universitetet i Lappland. Hun underviser om litteratur og multimodale fortellinger i grunnskolelærerutdanninga. Hennes forskningsinteresser dreier seg særlig om tegneserier, samiske temaer og spill. Hun koordinerer blant annet utviklings- og forskningsprosjektet Minecraft som læringsplattform i samarbeid med Samisk høgskole. Hun har skrevet flere artikler om tegneserier, blant annet «‘... Jeg tror jeg ser røyk’. Ein teikneserie om eit personleg og nasjonalt traume i Nora Dåsnes' Ubesvart anrop (2022) Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur» i Norsk Litterær Årbok 2023.
Forfatter
Lykke Guanio-Uluru er professor i litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Hun underviser i litterære emner og digital estetikk og forsker på litteratur, etikk og estetikk, med vekt på cli-fi, økokritikk, fantasy og digitale spill. Hun har skrevet Ethics and Form in Fantasy Literature: Tolkien, Rowling and Meyer (2015) og vært medredaktør for Ecocritcal Perspectives on Children’s Texts and Cultures (2018), Plants in Children’s and Young Adult Literature (2022) og Økokritiske dialoger. Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningen (2023). Guanio-Uluru leder forskergruppen NaChiLitCul og er tidligere redaktør for Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT).
Forfatter
Berit Huntebrinker (f. 1991) er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser innenfor grunnskolelærerutdanninga. Hun forsker innenfor økokritikk og har skrevet doktoravhandlingen Narrating environmental citizenship: Norwegian picturebooks and comics in the Anthropocene (2022). Hun er dessuten interessert i forskning om multimodale fortellinger, særlig tegneseriemediet. Hun har skrevet artikkelen «Økoborgerskap i bildebøker. Hvordan vi kan lære om vårt forhold til kloden gjennom verbaltekst og bilder» i Elevene og litteraturen: Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).
Forfatter
Hallvard Andre Kjelen er professor i norskdidaktikk ved Nord universitet, Nesna. Han arbeider særleg med litteraturdidaktikk, barnelitteratur, noveller og regional litteraturhistorie.
Forfatter
Marte Mittet (f. 1974) debuterte med ungdomsromanen Ulvehunger (2021), som ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris. Seinere har hun skrevet ungdomsromanene Heiloen (2022), som fikk Uprisen, og Voksesmerter (2023). Alle de nevnte romanene har tematikk knyttet til andre verdenskrig.
Forfatter
Elin Arnesen Moseid er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Ho underviser i lærarutdanningane og i skulebibliotekkunnskap. Ho har bidratt til fleire fagbøker og skrive artiklar om barne- og ungdomslitteratur og litteraturdidaktikk.
Forfatter
Lars Mæhle (f. 1971) har skrevet en rekke bøker for barn, både skjønnlitteratur og sakprosa, og er veldig glad i sjokoladepudding. Han debuterte i 2002 med Keeperen til Tunisia, og har senere utgitt nærmere 30 bøker, blant annet fotballserien om Knoterud FK. For fantasyromanen Landet under isen (2009) mottok han Kulturdepartementets litteraturpris og UPrisen. Boken ble også nominert til Brageprisen. Keeper’n til Liverpool, som kom ut i 2010, ble en stor suksess og er også filmatisert. Hans foreløpig siste utgivelse er en ny serie for barn mellom 8-12 år, der Krimteam Siri & Max er de store heltene. Den første boken i serien har fått tittelen Tåkefyrstens hevn.
Forfatter
Margarita Olnova er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Hun underviser i lærerutdanningen. Hennes forskingsfelt er flerspråklighet i skolen og norsk som andrespråk.
Forfatter
Elise Seip Tønnessen (f. 1951) er professor emerita ved Universitetet i Agder. Hun har lang erfaring med undervisning i norsk og mediekunnskap i grunnskolelærerutdanninga. Forskningen hennes dreier seg særlig om barnelitteratur og barns mediekultur, om lesing, litteraturdidaktikk og multimodale tekster. Jakten på fortellinger (2014), Multimodality and Aesthetics (2018) og Møter med barnelitteratur (2018/2022) er eksempler på noen av mange bøker hun har redigert.

Nye ungdomsboklesninger

Av Agnes-Margrethe Bjorvand og Svein Slettan (red.)

Forfattere

Forfatter

Agnes-Margrethe Bjorvand (f. 1969) er førstelektor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder og underviser i og er fagansvarlig for norskfaget i barnehagelærerutdanninga. Forskningen hennes har særlig dreid seg om litteraturformidling, lesepraksiser i barnehagen, bildebokmediet og Astrid Lindgrens forfatterskap. Hun har vært medredaktør av flere bøker, blant annet Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg. 2012). Hun har oversatt en rekke bøker av Astrid Lindgren, og har også skrevet flere bøker for barn, blant annet biografiene Astrid Lindgren (2015, illustratør Lisa Aisato) og Anne-Cath. Vestly (2020, illustratør Hans Jørgen Sandnes).

Forfatter

Svein Slettan er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Han underviser i lærarutdanningane og i skulebibliotekkunnskap og har særleg skrive om barne- og ungdomslitteratur.

Forfatter

Marcus Axelsson er professor i nordisk ved Høgskolen i Østfold. Han retter ofte sine forskningsinteresser mot paratekster i barne- og ungdomslitteraturen.

Forfatter

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (f. 1977) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om litterær romlighet, bildebøker, tekstkritikk, bokhistorie, edisjonsfilologi og fusjon av estetikk og politikk i skjønnlitteratur.

Forfatter

Tor Åge Bringsværd (f.1939 - 2025) vokste opp i Skien, men bodde store deler av sitt voksne liv i Hølen, en liten, hemmelig landsby nord for Moss. Bringsværd var en av våre mest produktive og allsidige forfattere og dramatikere. Siden debuten i 1967 skrev han over 350 bøker. Han høstet strålende kritikker og ble tildelt en rekke prestisjefylte priser, som Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen, Andres Jahres pris og Ibsenprisen. For ulike bøker i serien Gobi ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris hele tre ganger. Bringsværd bøker er oversatt til mer enn 20 språk, og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Flere litteraturvitere og andre fagfolk har befattet seg med Bringsværds mangfoldige forfatterskap gjennom artikler og i ulike bøker.
Bringsværds forfatterskap omfatter bøker for både voksne og barn. Og hans utgivelser dekker nærmest alle sjangere: romaner, noveller, dramatikk, bildebøker, fabler, science fiction, essay, antologier, allmenn sakprosa og skolebøker. I mange år hadde han et fruktbart samarbeid med Jon Bing. Duoen Bing & Bringsværd ble et begrep. Sammen fant de opp sjangeren "fabelprosa", som dekket deres mange og populære utgivelser innenfor fantastisk litteratur. De redigerte også en rekke antologier. Da Jon Bing dessverre døde i 2014, uttalte Bringsværd at «Det var jo ikke bare han (Jon Bing) som døde, men (også) Bing & Bringsværd».
Romanen Den som har begge beina på jorda, står stille (1974) var Bringsværd store gjennombrudd. Boken ble senere trykket i ny utgave med etterord av Thomas Hylland Eriksen (2019). Både denne romanen og senere bøker – med sin humor og lune anarkisme - har påvirket mange yngre forfattere. En rekke romaner, og nesten 50 år senere ga han ut Den himmelske makrell(2023), nok en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. Den kritikerroste og selvbiografiske Mens jeg har dere her(2019) skilte seg fra mye annet fra Bringsværds mangslungne hånd; en humoristisk, reflekterende dagbok om å eldes, skrevet i det forfatteren kaller «en sosialrealistisk, sludrende tone». Dette etter hvert så kjente sitatet «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.», skriver seg fra omtalte bok, som Harald Aano i Stavanger Aftenblad beskriver slik:
«En gammel grinebiters vidunderlige livsglede (...) en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge.»
I de senere år viet Bringsværd seg også igjen til eventyr, myter og folketro fra hele verden i bøker somVOV(2018),HYPP(2019),Hellige dyr(2020),Mikkel(2021), Gråbein (2022) og Med nebb og klør (2023), der hunden, hesten, reven, ulven og fuglene står i interessant fokus.

I tillegg til en lang rekke bildebøker, blant annet om vår gamle gudelære, flere andre frittstående barnebøker og Leseløver (lettlestbøker for barn), sto Bringsværd bak blant annet de populære seriene om Tambar, Ruffen, Karsten og Petra - og den lille elefantenKokos. Alle bøkene omKarsten og Petra og Kokos er illustrert av Anne Holt. Bringsværd har også gjendiktet og oversatt klassikere som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm,Gunilla Bergströms bøker om Albert ÅbergogUlf Löfgrens Ludde-bøker til norsk. I en alder av 83 år debuterte han som ungdomsbokforfatter med den dystopiske romanen La oss velte hele byen (2024).

Tor Åge Bringsværd skrev for alle aldre, og like gjerne for voksne som for barn. I medlemsbladet for Bokklubbens Barn skrev han i sin tid dette:
«Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare (...) jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om bordet skulle løfte seg og fly ut gjennom vinduet. Barn er kloke nok til å akseptere at det finnes situasjoner der også dyr og blomster kan snakke, og forståelsesfulle nok til å innrømme også fisk og skalldyr et privatliv. Jeg skriver for barn fordi barn ikke ustanselig roper på en bruksanvisning. Det hender også at jeg skriver for et mer voksent publikum. Men det opplever jeg mest som et slit. For meg er det et spørsmål om å holde meg språklig våken. Og da vet jeg ingen bedre måte enn å holde kontakten med barn. Barn bruker nemlig ofte språket på en slik måte at det er som om vi hører ordene for første gang. Hvis vi tar oss tid til å lytte. Setninger – så duggfriske og uberørte av klisjéer – at det rent støkker i en. Det er mitt håp at hvis jeg holder kontakten med barna rundt meg, så kan jeg kanskje også holde kontakten med barnet i meg – det barn jeg en gang var, og som ennå finnes der inne, bak dobbelthaker og skjegg. Derfor ikke bare skriver jeg barnebøker. Jeg leser dem også! Helst billedbøker».

Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
August 2024 ble Tor Åge Bringsværd utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det var da fjerde gang en barne- og ungdomsbokforfatter mottok St. Olavs Orden. Han ble tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal, og Periskop skrev da:

"Etter over 80 barnebøker – og over 350 bøker totalt – samt en rekke teaterstykker og hørespill har Tor Åge Bringsværd (84) satt sitt stempel på norsk barnelitteratur og dramatikk. For sitt framifrå forfattarskap ble han av Hans Majestet Kong Harald 21. august i år utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og onsdag denne uken ble han tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal. Det var en stolt og etter eget utsagn litt svimmel forfatter som mottok hedersbevisningen. Bringsværd er en aldrende, men aldri hvilende forfatter."

Seremonien inneholdt mange taler, fra tidligere redaktører, NBU, ordføreren i Vestby og fra hoffet. De var alle samstemte når det gjaldt Bringsværds store betydning som samtidsforfatter gjennom flere tiår, og han ble kalt «folkekjær» og «mangfoldig» på nytt og på nytt.

Anders Heger fra Cappelen Damm oppsummerte det slik:

– Tor Åges livsverk er så stort og så mangfoldig at det sprenger grensene for en normal forfatterbane både i innhold og form. Det spenner over minst fem – og et utall ukjente – litterære sjangre. Det dekker hele spekteret: De eldste mytene han har formidlet er fra før skriften ble oppfunnet, og de dristigste framtidsvisjonene han har tegnet opp er tusenvis av år inn i framtiden.

– Det er så lett å se seg blind på ett av de mange sidesporene i dette livsverket at man mister blikket for hva han egentlig gjør, og har gjort hele tiden – i hver store roman, hver lille illustrerte barnebok, hvert radioskuespill, tegneserie eller teateroppsetning, hver fremmed religionshistorie han inviterer oss inn i, hver samling av utrolige beretninger og myter fra verden utenfor. Han holder – igjen og igjen – eventyret levende, og uten det er vi ingenting, avsluttet Heger.

Forfatter

Madelen Brovold er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser er særlig norsk-jødisk litteratur og litterære minoritetsfremstillinger i et historisk perspektiv.

Forfatter

Line Reichelt Føreland (f. 1984) er universitetslektor ved Universitetet i Agder og stipendiat ved Universitetet i Lappland. Hun underviser om litteratur og multimodale fortellinger i grunnskolelærerutdanninga. Hennes forskningsinteresser dreier seg særlig om tegneserier, samiske temaer og spill. Hun koordinerer blant annet utviklings- og forskningsprosjektet Minecraft som læringsplattform i samarbeid med Samisk høgskole. Hun har skrevet flere artikler om tegneserier, blant annet «‘... Jeg tror jeg ser røyk’. Ein teikneserie om eit personleg og nasjonalt traume i Nora Dåsnes' Ubesvart anrop (2022) Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur» i Norsk Litterær Årbok 2023.

Forfatter

Lykke Guanio-Uluru er professor i litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Hun underviser i litterære emner og digital estetikk og forsker på litteratur, etikk og estetikk, med vekt på cli-fi, økokritikk, fantasy og digitale spill. Hun har skrevet Ethics and Form in Fantasy Literature: Tolkien, Rowling and Meyer (2015) og vært medredaktør for Ecocritcal Perspectives on Children’s Texts and Cultures (2018), Plants in Children’s and Young Adult Literature (2022) og Økokritiske dialoger. Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningen (2023). Guanio-Uluru leder forskergruppen NaChiLitCul og er tidligere redaktør for Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT).

Forfatter

Berit Huntebrinker (f. 1991) er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser innenfor grunnskolelærerutdanninga. Hun forsker innenfor økokritikk og har skrevet doktoravhandlingen Narrating environmental citizenship: Norwegian picturebooks and comics in the Anthropocene (2022). Hun er dessuten interessert i forskning om multimodale fortellinger, særlig tegneseriemediet. Hun har skrevet artikkelen «Økoborgerskap i bildebøker. Hvordan vi kan lære om vårt forhold til kloden gjennom verbaltekst og bilder» i Elevene og litteraturen: Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Forfatter

Hallvard Andre Kjelen er professor i norskdidaktikk ved Nord universitet, Nesna. Han arbeider særleg med litteraturdidaktikk, barnelitteratur, noveller og regional litteraturhistorie.

Forfatter

Marte Mittet (f. 1974) debuterte med ungdomsromanen Ulvehunger (2021), som ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris. Seinere har hun skrevet ungdomsromanene Heiloen (2022), som fikk Uprisen, og Voksesmerter (2023). Alle de nevnte romanene har tematikk knyttet til andre verdenskrig.

Forfatter

Elin Arnesen Moseid er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Ho underviser i lærarutdanningane og i skulebibliotekkunnskap. Ho har bidratt til fleire fagbøker og skrive artiklar om barne- og ungdomslitteratur og litteraturdidaktikk.

Forfatter

Lars Mæhle (f. 1971) har skrevet en rekke bøker for barn, både skjønnlitteratur og sakprosa, og er veldig glad i sjokoladepudding. Han debuterte i 2002 med Keeperen til Tunisia, og har senere utgitt nærmere 30 bøker, blant annet fotballserien om Knoterud FK. For fantasyromanen Landet under isen (2009) mottok han Kulturdepartementets litteraturpris og UPrisen. Boken ble også nominert til Brageprisen. Keeper’n til Liverpool, som kom ut i 2010, ble en stor suksess og er også filmatisert. Hans foreløpig siste utgivelse er en ny serie for barn mellom 8-12 år, der Krimteam Siri & Max er de store heltene. Den første boken i serien har fått tittelen Tåkefyrstens hevn.

Forfatter

Margarita Olnova er universitetslektor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Hun underviser i lærerutdanningen. Hennes forskingsfelt er flerspråklighet i skolen og norsk som andrespråk.

Forfatter

Elise Seip Tønnessen (f. 1951) er professor emerita ved Universitetet i Agder. Hun har lang erfaring med undervisning i norsk og mediekunnskap i grunnskolelærerutdanninga. Forskningen hennes dreier seg særlig om barnelitteratur og barns mediekultur, om lesing, litteraturdidaktikk og multimodale tekster. Jakten på fortellinger (2014), Multimodality and Aesthetics (2018) og Møter med barnelitteratur (2018/2022) er eksempler på noen av mange bøker hun har redigert.

Meny

Forfattere

Nye ungdomsboklesninger

Handlekurv

Handlekurven er tom

Meny

Forfattere

Nye ungdomsboklesninger

Handlekurv

Handlekurven er tom