Når jeg drikker

11-år gamle Henrik strekker seg ut på badegulvet etter å ha drukket vodka. Han ler, han gråter, han oppdager at han har en begavelse for ekstase. Når han som ung mann begynner på siviløkonomstudiet, har foreldrene til Henrik prøvd å få bukt med alkoholproblemet hans i årevis. Han har vært innom avrusing og hos en rekke fagkyndige. Henrik klarer å la være å drikke en stund. Problemet er at han alltid begynner igjen. Som student treffer Henrik Sofie. Henrik liker at Sofie har sans for tall og kompliserte regnestykker og at hun har peiling på Mozarts pianokonserter. Han elsker at hun drikker like raskt som ham. Men da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer Sofie personlighet. Hun slutter å drikke. Inspirert av prosadiktene til Charles Baudelaire og slentrende, narrative poeter som Frank O'Hara begynte forfatteren å skrive dikt etter at han selv hadde vært innlagt til avrusing. Han har ikke drukket på 8 år.

«Resultatet er helstøpt. Det går lang tid mellom hver gang det utgis en diktdebut av dette kaliberet på norsk.»

Martin Svedman

Martin Svedman (f. 1977) er fra Oslo. Han er siviløkonom fra HEC Paris og har studert ved Forfatterstudiet i Tromsø. Svedman var en av bidragsyterne i debutantantologien Signaler i 2018.

«Enkelt, rått og effektivt om å vere avhengig av alkohol»

Det var en sterk leseopplevelse som rørte ved hele mitt følelsesregister. En meget god skriveprestasjon fra en sterk debutant.

«Lik ein Pentti Saarikoski stupar Martin Svedman inn i den litterære offentlegheita med ei utgiving som tematisk dunstar av sprit.»

«(...) skildringene av rusen, de brutte forholdene, det tilbakevendende mismotet når avrusningen mislykkes, alt sammen vitner om omfattende kunnskap om avhengighet, og i denne sammenhengen ikke mindre viktig, et grep om poesien som trekker tankene til Charles Bukowski, men uten at diktene er holdt i samme skitne estetikk, hvilket er en grøft som ligger snublende nær.»

«Når jeg drikker er i det hele tatt en uvanlig diktsamling. Ikke bare uvanlig godt diktet. Først og fremst er dette en sjeldenhet i kraft av at den vil noe mer enn å speile sin opphavsmann.»