Dette er en vitenskapelig studie av akvakulturmyndighetenes miljøansvar. Forfatteren oppstiller tre hypoteser: at akvakulturmyndighetene må ivareta og beskytte miljøet også utenfor norsk kystsone; at myndighetene må ha informasjon om miljøpåvirkninger i og utenfor Norge som skyldes verdikjeden til oppdrettslaks; at akvakulturmyndighetene må hensynta alle miljøpåvirkninger som er en følge av lakseoppdrett. Det rettslige grunnlaget for hver av hypotesene diskuteres, i henhold til internasjonal rett, EØS-rett og norsk rett, basert på rettsdogmatisk metode.
Studien bekrefter at de tre hypotesene har rettslig dekning. Myndighetene må innrette sin forvaltning etter miljørettslige forpliktelser av både internasjonal, EØS-rettslig og nasjonal karakter. Dagens forvaltningssystem for lakseoppdrett synes rettslig sett problematisk sett i lys av en rekke miljørettslige plikter.
Forfatteren diskuterer miljørettslige begrensninger som i liten grad er tematisert i miljørettslig litteratur på norsk. Boken er også aktuell for de som har interesse for sektorforvaltning, forvaltningsrett, folkerett og rettsdogmatisk metode.
