Dikta i Sigurd Helseths ellevte diktsamling er kontemplative og dramatiske. Som i Runer i øyet frå 1991, er dette korte dikt, biletmetta og reinskårne, i spennet fra det konkrete, sanselege til det eksistensielle og mystiske. Fleire tema, som kjærleik, forvandling og "intethet" er vevd inn i kvarandre i komposisjoner av boka.
