Kroppen er en morder

«Modig debutant skildrer hvordan fertilitetsindustrien kurtiserer barnløse par. (...) Kroppen er en morder vokser til en viktig bok (...) «Babyprosjektet» begynner nes-ten som en lek. Den ene kvinnen (Nina) har alltid ønsketseg barn, men Rikshospitalet gir dem små forhåpningerom å kunne tilby en donor med den ønskede hudfargen. Nina har bakgrunn fra Midtøsten og vil at donoren skalspeile også hennes opphav. De begynner å orientere segi internasjonale donorbaser.I denne fasen er romanen lys og underholdende. Forfatteren lager mye moro med det spissfindige donorsøket. Nina har ikke lyst til å føle seg som «en au pair» når hun går sammen med ungen, mens Kitty er redd for at ungen vil kjenne en «bitte liten motvind» hvis «hen er brun».Slike forestillinger om «motvind» og «medvind» løper som fine ledetråder gjennom romanen. Byng bruker dem for å reflektere over alle de små signalene barn får fra omverden, de kan være nesten usynlige – som vind – men preger oppveksten likevel.Hensynet til barnets livsfølelse er et tilbakevendende motiv. I slike partier trekker forfatteren på både egen og hovedpersonens profesjon. Ettersom Kitty har psykolog-utdannelsen og jobberfaring fra Danmark, er mindre deler av romanen skrevet på dansk, nok et festlig innslag for de av oss som leser nabospråket med glede.
Gradvis får babyprosjektet en tvetydig klang. Jakten på den perfekte donor får menn til å fremstå som avlsdyr på en markedsplass. Men det er særlig den fysiske nedbrytningen av forsøkskroppen som skildres så hjerteskjærende. (...)

Kroppen er en morder har både eksistensiell og politisknerve. Kitty Byng går til det uvanlige skrittet å flette fors-kning inn i romanformen, studier som viser hvor belas-tende det er med assistert befruktning og hvor ofte be-handlingen mislykkes.Slik blir denne boken et varsel om at kommende libe-raliseringer øker sjansene ikke bare for familieforøkning,men også for fortvilelse.»

– Ingunn Økland, Aftenposten