For deg, for deg alene

Line Nyborg

Line Merethe Nyborg (f.1969) er fra Bardu i Troms, og debuterte i 2010 med romanen Bare mamma som er Gud. Her møter vi ungjenta Elin, som også er til stede i de frittstående oppfølgerne Du vet ikke hvem jeg er (2012) og For deg, for deg alene (2015). Romanene Det andre barnet kom ut i 2017, Hund som ser ned i 2019, og i 2022 utkom Hvordan ser lengsel ut.

Nyborg har høstet god kritikk for sine bøker, og for Du vet ikke hvem jeg er fikk hun Havmannprisen i 2012 for beste skjønnlitterære bok med nordnorsk tilknytning.

Om For deg, for deg alene:
«Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring. Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos.»

Gjennom tre bøker følger vi Elin, som følsom og bekymret 11-åring på et lite sted i Nord-Norge, som innflytter til Oslo, der hun går på reklameskole, og i siste bind som fattig alenemor på studenthybel. En usentimental og gripende skildring av en frossen ung kvinnes utvikling og begynnende frigjøring, i slekt med Cora Sandels Alberte-trilogi. Tilldelt Havmannprisen 2012.

Om Bare mamma som er Gud:
«Troverdig barndomsskildring […] Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.[…] Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten.»

Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet»

Om For deg, for deg alene:
«Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett.»

Om Bare mamma som er Gud:
«Moden debutant […] Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn.»

Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker.»

Om For deg, for deg alene:
«For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. […] Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. […] Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. […] Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke.»

Om Bare mamma som er Gud:
«I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.[…] et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse.»

Om Bare mamma som er Gud:

«Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme.»

Om Bare mamma som er Gud:
«Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.»

Om Bare mamma som er Gud:
«Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg.»