De tre stakkars foreldreløse Baudelaire-barna Violet (14), Klaus (12) og Sunny (baby) har pågangsmot og er uredde, men den grusomme Grev Olaf er hele tiden etter dem for å få tak i formuen deres.
Kjære leser.
Jeg beklager å måtte si det, men det er en ekstremt ubehagelig bok du holder i hendene. Den forteller den sørgelige historien om tre svært uheldige barn. Til tross for at søsknene Baudelaire både er sjarmerende og oppvakte, er livene deres fylt til randen av sorg og elendighet. Helt fra bokens første sider, da barna befinner seg på stranden og blir overbrakt de forferdeligste nyheter som tenkes kan, og videre gjennom hele historien, blir det rett og slett forfulgt av katastrofer. Å kalle dem ulykkesmagneter er ikke å ta munnen for full.
Bare innenfor denne korte bokens permer råker de tre stakkarene ut for en grisk og frastøtende illgjerningsmann, klesplagg som klør, en forferdelig brann, et renkespill iscenesatt for å lure fra dem formuen, og kald grøt til frokost.
Det er min triste plikt å nedtegne denne ulykksalige beretningen, men ingenting hindrer deg i å legge fra deg boken med det samme og ta fatt på noe lystigere, hvis du har sansen for den slags lesestoff.
Med respektfull hilsen,
Lemony Snicket
