60 år etter at Jürgen Habermas ga ut sin første og viktigste bok Borgerlig offentlighet (1962) tar 93-åringen opp igjen de samme diskusjonene i det vi må anta blir hans siste bok. I to ulike tekster og et intervju drøfter Habermas hvordan de tradisjonelle mediene kommer i skyggen av nye sosiale medier og digitale plattformer som nå dominerer det offentlige ordskifte. I dette ordskifte får populister og elitister kjempe om plassen, og den frie uavhengige pressen eller den politiske debatten kommer i skyggen. I følge Habermas skaper nye kommunikasjonsformer endringer i den politiske offentligheten, som igjen betyr en ny strukturell endring av den offentlige sfære med konsekvenser for den deliberative prosessen for meningsdanning i et demokrati.

«Det er ikke tvil om at antall mediekanaler har økt voldsomt med digitaliseringen. Det er heller ikke tvil om at allmennkulturelle tidsskrift har en svakere posisjon i mediemarkedet enn de har hatt, eller at mange demokratier svekkes av den måten digitale medier er organisert og brukes på. Boka er god når den identifiserer, beskriver og maner til kamp mot disse høyst reelle problemene. [...] Aller best er den med sine klargjøringer av Habermas’ teori om deliberativ politikk.»

Meny

Den nye offentligheten