Aldri, aldri, aldri

Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman Aldri, aldri, aldri har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn. Aldri, aldri, aldri er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.

Linn Strømsborg

Linn Strømsborg (f. 1986) debuterte i 2009 og har utgitt fem romaner. Aldri, aldri aldri (2019) fikk strålende kritikker og førte til en heftig debatt om frivillig barnløshet. Den ble nominert til Bokhandlerprisen og er oversatt til en rekke språk. Hennes siste roman Faen, faen, faen (2023) er foreløpig oversatt til tysk, polsk og ungarsk.

«Heldigvis ender ikke romanen opp med å bli et forsvarsskrift for de frivillig barnløse. Det er heller eksistensielt. Og det er god litteratur. Boka beskriver usedvanlig godt usikkerheten før et slikt valg, både for dem som havner på ja. Og for de som ender opp med nei.»

"en imponerende roman"

"Strømsborg utforsker morsrollen gjennom forholdet jeg-fortelleren har til sin egen mor, til besteforeldrene sine, og morens forhold til sine foreldre. Hun byr på interessante perspektiver om farsrollen versus morsrollen, skriver vakkert om oppvekst og godt om hvordan vennskap endrer seg når noen får barn. Boka er aldri navlebeskuende, men er drevet frem av gode dialoger og handling. Historien er elegant komponert, til tider nærmest filmatisk."

"Det går utrolig nok an å skrive varmt og rørende om å velge bort barn. Strømsborgs nyeste roman får meg til å hulkegrine (…) hennes beste bok til nå."

"... med et nært og varmt språk kretser hun rundt familiens plass i våre liv (...) Strømsborgs nostalgi er det lett å bli forført av. Romanene hennes er en hyllest til de gode vennskapene."

"Denne boka blir mer og mer roman jo lenger man leser. Den går fra en monolog til at andre mennesker er med å gjøre handlingen levende, og slutten er vakker, for ikke å si styggvakker. Strømsborg har klart å gi henne refleksjoner som går ut over det at hun velger å ikke få barn fordi det er så mange barer å besøke, festivaler å delta på og andre interessante ting i stedet. (...) Aldri, aldri, aldri er også en bok om nære venners betydning og aksepten for deres valg – og å ikke alltid få den samme aksepten tilbake fra storsamfunnet. Det hele er inderlig, sårt og vesentlig."