Denne antologien er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Stadig flere barnehagelærere har masterutdanning. I Norge er det også en uttalt politisk ambisjon om at det skal ansettes flere masterutdannede barnehagelærere i barnehagen. Både i Norge og Danmark ser vi en økende etterspørsel etter mer kompetanse i barnehagen og flere karriereveier for barnehagelærere og pedagoger. Dermed blir det også behov for mer kunnskap om hva som skjer i møtet mellom akademisk kunnskap og barnehagefaglig pedagogisk praksis.
I denne antologien presenteres ny empirisk kunnskap om hvordan kompetanse på masternivå anvendes i barnehagen, og hvordan akademisk kunnskap gis relevans for barnehagens praksis. Det empiriske materialet som ligger til grunn for antologien, er kvalitative intervjuer med masterutdannede barnehagelærere i norske og danske barnehager og en spørreundersøkelse sendt ut til alle norske barnehager. Antologien er også basert på historisk materiale og dokumenter som synliggjør framveksten av videreutdanninger generelt og masterutdanning spesielt.
Bokutgivelsen springer ut av forskningsprosjektet «Barnehagefaglig master i praksis», som er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved én dansk og to norske utdanningsinstitusjoner, henholdsvis VIA University College i Århus, OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge. Målet med prosjektet har vært å utvide kunnskapen om hvordan barnehagelærere med barnehagefaglig masterutdanning erfarer at deres kompetanse blir anvendt, og om hvordan kompetansen kommer barnehagen til gode og gis muligheter i sektoren.
Denne antologien er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Stadig flere barnehagelærere har masterutdanning. I Norge er det også en uttalt politisk ambisjon om at det skal ansettes flere masterutdannede barnehagelærere i barnehagen. Både i Norge og Danmark ser vi en økende etterspørsel etter mer kompetanse i barnehagen og flere karriereveier for barnehagelærere og pedagoger. Dermed blir det også behov for mer kunnskap om hva som skjer i møtet mellom akademisk kunnskap og barnehagefaglig pedagogisk praksis.
Mari Pettersvold er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes primære forskningsinteresse er vilkår for demokrati i barnehagen, for så vel barn som ansatte. Myndiggjøring av barn og barnehagelærere går igjen som temaer i undervisning og i publikasjoner.
Jan Jaap Rothuizen er dosent og forskningsleder for programmet Dannelse og etik ved VIA University College i Danmark. Hans forskning handler blant annet om dannelsen av pedagogers pedagogiske faglighet og pedagogikk som kulturvitenskapelig disiplin. Han er medforfatter av bøkene Pædagogik og fortælling: Om at forstå, fortolke og forny pædagogisk praksis (2019), Det pædagogiske projekt: Om at udøve, undersøge og udvikle pædagogisk praksis (2020) og Det pædagogfaglige miljø: Et uenighedsfællesskab (2023).
Solveig Østrem er professor i pedagogikk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun har bidratt i en rekke bøker knyttet til barnehagefeltet, blant annet Barnet som subjekt (2012), Barnehagen som samfunnsinstitusjon (2018), Profesjonell uro (2018) og Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen (2023).
349,-
Produseres på bestilling. Sendes fra oss i løpet av 1–2 uker.
