Roy Jacobsen

Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (Vesaas-prisen) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007) , en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet (1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012), Vidunderbarn (2009) og De usynlige (2013), de to siste er parallellhistorier til Seierherrene. I De usynlige skriver han om kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. I 2015 kom oppfølgeren Hvitt hav, der forfatteren spenner opp et enda større lerret. Det er en handlingsmettet roman fra et skjebneår i norsk historie, 1944-45. I likhet med Vidunderbarn ble begge disse bøkene også bestselgere. Jacobsen er dessuten en utsøkt novellist, med fire utgitte samlinger hittil. En ny samling utvalgte noveller kom i 2014, Si unnskyld.

Roy Jacobsen har mottatt det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til 31 språk. Både Hoggerne og Vidunderbarn har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen. I 2017 ble han shortlistet til The Man Booker International Prize for De usynlige, som den første norske forfatter noensinne.