Casper André Lugg
© Anna-Julia Granberg / BLUNDERBUSS

Casper André Lugg

Omtale
Casper André Lugg er født i 1985 og bor på Manstad. Han debuterte med diktsamlingen Lite rekviem (2011) og i 2015 kom Dagene er som gress. For disse ble han tildelt Bokhandelens forfatterstipend. Den kritikerroste samlingen Nymånedagene kom i 2016. Det store svaet (2017) er hans fjerde bok.
Anmeldelser
Det er som om Lugg skriv om ein stad utanfor språket, der forskjellane opphøyrer […] Luggs dikt er stille, dei insisterer ikkje, men skaper svimlande rom […] Men trass all stille, er det og noko akutt eksistensielt, iblant politisk og samtidig, som skjærer seg inn i dikta […] Lugg har alt etablert seg som ein poet å rekne med, med diktsamlingane Lite rekviem (2011) og Dagene er som gress ( 2015). Luggs dikt representerer ei tilbakevending til poesiens kjerne […] Biletføringa er så presis, likevel så tvitydig og urovekkjande, når bileta fører oss mot teiinga, stilla. Lugg manar sterke bilete fram med så enkle og få ord. Poeten vågar å la bilete få stå der, aleine; difor antar dikta også ei uvanleg suggestiv og uroande kraft. Det vert vent. Og vondt. På same tid.
Sindre Ekrheim, Humbaba.noNymånedagene
Dikta er merkeleg tidlause... Det er ein gjennomførd konsentrasjon om det heilt eksistensielle, ja liv og død, «evige» temaer i poesien - som aldri vert utdaterte... Luggs dikt kjem som ei motkraft: mot larmen, mot gløymsla, mot forflating av sjelelivet...«jordstenglene kryper/ over føttene// blomstrer ved anklene». Dét kan berre ein sann poet sjå og skriva.
Knut Ødegård, Vårt LandNymånedagene
Jakten på mening ved tilværelsen foregår hovedsakelig i den nære naturens skiftninger mellom lys og mørke. Tilfanget av bilder og referanser fra kristendom og litteratur er stort […] Lugg skriver renskårne dikt med klar diksjon, ingen vers er på mer enn fem ord og den hvite sidens stillhet får god plass. Han kan skrive svært gode bilder
Morten Langeland, KlassekampenNymånedagene
Nymånedagene stiller opp det sårbare og forgjengelige ved livene våre... dikt som griper meg i sin vakre enkelhet... Leseren får større rom til å dvele, til å bli værende i ordene... I vendingen mot livsvilkårene ligger, om ikke en direkte anti-individualisme, så en dragning mot (og kanskje en maning til) en mindre materielt fundert tilværelse.
Katrine Heiberg, MorgenbaldetNymånedagene
"Og det er slik, «nesten umerkelig», rørslene i desse dikta er. Dei luggar ikkje, derimot krev dei mykje av lesaren, først og fremst at vi finstiller sanseapparata for å ta inn meldingane som lett vert borte i larmen kring oss. Men høyrer vi etter, vert vi med inn i dikt som både handlar om det - i ordets eigenlege tyding - vesentlege, samstundes som dikta handlar med oss (...) Lugg er ein vesentleg, ung poet, ein vi bør notera oss blant dei lovande."
Knut Ødegård, Vårt LandDagene er som gress
"Lugg skriver godt, samtidig tilgjengelig. Dette er en poet som har potensiale til å nå mange lesere."
Karen Frøsland Nystøyl , Vårt landLite rekviem