Laster...
Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900 Sentrum, 0055 Oslo | Besøksadresse: Stortingsgata 28, 0161 Oslo
© Cappelen Damm AS | Org.nr. NO 948061937 MVA | Rettigheter og lover
«Sannhetsstøv, type 1» - 2023
"Fortellingen blir bare morsommere og morsommere etter hvert som handlingen suser av gårde. Mejlænder er en god forteller, og han krydrer språket med mange særdeles artige ord og uttrykk."
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
«Spermageddon - Forplantningsevnen i fritt fall» - 2021
(...) Boka til Niels Christian Geelmuyden er interessant og tankevekkende. (...)
(...) Å formidle forskningsstoff krever dugende forfattere. Niels Christian Geelmuyden er en av dem. De siste årene har han med stadig større gjennomslagskraft belyst ulike sider ved de markante, men underkommuniserte miljøtruslene som vi utsettes for. (...)
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
– Thore K. Aalberg, Cand.polit., fagbokforfatter og homøopat, Homøopraktikeren 1/20, 20.02.2020«Spermageddon - Forplantningsevnen i fritt fall» - 2021
«Forfatteren har en meget god penn. Med sin elegante og muntre stil, med dobbelt bunn, får han frem budskapet sitt.»
«I denne boken med så mye faktastoff og detaljer er det bare en fordel at han gjentar noe av budskapet sitt. Forfatteren/forlaget har gjort et godt grep ved å hverken ha fotnoter eller henvisninger i den løpende teksten. For den som er interessert i kilder finnes de omtrent 600 i den 60 siders meget oversiktlige kildehenvisningen.»
«Boken kan leses som en kriminalroman. Hvem er så skyld i elendigheten? Uten tvil har den farmasøytiske industrien millionvis av dødsfall på samvittigheten. I tillegg har millionvis av mennesker blitt skadet for livet og fått livskvaliteten kraftig redusert. Skylden kan deles med forskere, medisinske tidsskrift, og også for mange slepphendte, kunnskapsløse og kyniske leger.»
«Det er et klokt grep av forfatteren å bruke seg selv som pasientkasus. Det gjør stoffet enda mer interessant og levende. Han har et ledig språk, og han forklarer på en svært god måte til dels komplisert stoff.»
– Håvard Røkke, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (utgave 8/2019), 04.11.2019«Spermageddon - Forplantningsevnen i fritt fall» - 2021
«Geelmuyden har skrevet en interessant og tankevekkende bok (...) når du har lest den forstår du uansett mye om forplantningsevnen som ser ut til å være i fritt fall.»
«Bør du lese denne boken som farmasøyt? (...) Som farmasøyt er du selvfølgelig interessert i helsespørsmål og medisin i et mye bredere perspektiv enn bare det som angår legemidler.»
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
– Jannicke Totland, Framtida.no, 16.02.2021«Sykt flink» - 2021
«Boka er skrive med ei varm og lett tone i tillegg til å ose av klokskap frå ein forfattar med mange år i bransjen. Vidare, er den kort og lettlesen, noko forfattaren fortel er intensjonen for å treffe målgruppa av flinke folk som garantert ikkje tek seg tida til å lese bøker for gøy.»
«Ei sjølvhjelpsbok med tips og triks til korleis ein kan leve bærekraftige liv.»
«(...) ei bok alle har godt av å lese, anten du slit med å vera «flinkis» sjølv – eller det pregar livet til ein av dine næraste.»
«Spermageddon» - 2020
«Som i de andre bøkene, kjemper Geelmuyden en Davids kamp mot Goliat også her: Mektige norske og internasjonale næringsinteresser som valser over ethvert faresignal. Men noe kan vi gjøre selv: Trene mer, spise sunnere, unngå legemidler og genmodifisert mat. Èt råd er ganske overraskende. Det viser seg at den yngre generasjonen har mindre sex. Men i motsetning til rådene eksperter tidligere har gitt par som vil ha barn - å spare på dosene - viser forskning nå at dess mer sex, dess større sjanse for å få barn. Det må jo være et lyspunkt.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
– Torgeir Holljen Thon, Fædrelandsvennen, 06.10.2019«Spermageddon» - 2020
«Sjokkerende og overbevisende bok om krisen i forplantningsevnen.»
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv, 26.09.2019«Spermageddon» - 2020
«Spermageddon» er den mest deprimerende boken du vil lese i år. Nettopp derfor skal du lese den. […]
[…] Lyset på Geelmuydens lommelykt er skarpt, og resultatet er en bok så mettet med sjokkerende fakta at leseren sitter igjen utslitt. Og urolig. […][…] Grunnen til at Geelmuydens bøker leses av så mange, handler like mye om tone som tema: Han skriver lett og pedagogisk om komplekst og komplisert stoff, og burde fått en medalje for researcharbeidet alene (bare kildelisten er på over 50 sider). […]
[…] «Spermageddon» er skrevet av forfatter og journalist Niels Chr. Geelmuyden, som de siste årene har toppet bestselgerlistene med grundige, faktabaserte og kritiske bøker om hva vi tyller i oss. «Pillebefinnende», «Sannheten på bordet» og «Sannheten i glasset», om produksjon av mat, drikke og medisiner, har gjort ham til en viktig stemme i ernæringsdebatten. […]
«Utenom sesongen» - 2018
"På stillferdig og språksikkert vis ruller Dahl opp et urovekkende drama som dreier rundt en muligens upålitelig forteller. Ensomheten på hytta er flott beskrevet - slik den beveger seg mellom fredfull frihet og hjelpeløs paranoia. Vi følger jeg-personens reise inn i eget liv, og ut i møter med mennesker som alltid har en agenda, en grunn til å handle som de gjør, en hensikt med å si det de sier.
Slik blir Utenom sesongen en urovekkende roman, en thrilleraktig, men også nesten poetisk, skildring av kjærlighet og ubehag. Ikke bare det ubehaget som følger forbrytelser - minst like mye det ubehaget som bygger seg opp i frykt for en mulig forbrytelse."
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Utenom sesongen» - 2018
"Utenom sesongen er en tett psykologisk thriller, original i intrigen og med en språklig snert som manifesterer seg allerede etter få setninger"
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Utenom sesongen» - 2018
"Grei tilrettelegging av det stofflige og en utadvendt språklig stiltone gjør sujettet tilgjengelig og fristende - og dermed romanens problematikk fascinerende."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
«Utenom sesongen» - 2018
"Personene i fortellingen kommer klart og tydelig fram. Dialogene er gode, med en framdrift som skaper spenning i seg selv. I tillegg oppstår det en latent spenning i forholdet mellom Frank og den ekte lensmannen, som setter en spiss på stemningen. Utenom sesongen, en referanse til jaktbegreper slik det brukes i handlingen her, er sesongens beste norske krimroman."
– Geir Rakvaag, Dagsavisen
«Utenom sesongen» - 2018
"Tor Edvin Dahl har levert en svært spennende og uhyggelig thriller."
– Liv Lysaker, LO Media
«Etter festen» - 2018
“Hans Petter Laberg skriv godt for ungdom, ofte svært godt som i Etter festen. Personane er truverdige, plottet enkelt men effektivt, språket ungdommeleg og litt rått, men enkelt. Han maktar også - diskrèt - å utnytte språket til å få fram karakteristiske sider ved dei sentrale personane. Det underliggande, vonde og såre skaper driv - jo, dette er ein roman som vil treffe ungdom frå 13 til 20.”
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Etter festen» - 2018
"Hans Petter Laberg skriver i et korthugget, konsist og konkret språk. Realistisk og ikke påtatt «voksent», eller pedagogisk korrekt. Forfatteren har en agenda og den får han fram med dypt alvor."
– Geir F. Lie, Haugesunds Avis
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.