Laster...
«Ensomme hjerter og hjemløse hunder» - 2021
«Slik skal en romantisk fortelling være.»
– Dagens Nyheter (Sverige)
«Ensomme hjerter og hjemløse hunder» - 2021
«Hjertevarm, morsom og romantisk»
– Closer, UK
«Der lyset slipper inn» - 2021
"Denne er jeg sikker på at veldig veldig mange vil like godt. Jeg anbefaler den varmt."
– Mariann Sæther Tokle, Lillasjel. Blogg
«Der lyset slipper inn» - 2021
«Dillon leverer enda en slager ... En bittersøt, rørende utforskning av det å gi slipp og stole på egne instinkter i møte med tvil».
– Sara Lawrence, Daily Mail
«Der lyset slipper inn» - 2021
"Livsbekreftende, morsom og autentisk, Lucy Dillons fortelling pygger til et perfekt emosjonelt klimaks som får deg til å strekke deg etter lommetørklet."
– Sunday Express
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Perfekt strandlektyre.»
– Woman's Own
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Lucy Dillons bøker gjør verden til et bedre sted.»
– Heat
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Du kommer ikke til å angre om du pakker med deg denne i strandvesken.»
– Daily Mail
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Nydelig lesning ... verdt å få med seg!»
– T'rexes and Tiaras
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Briljant skrevet.»
– Sun on Sunday
«Alt jeg ønsket meg» - 2021
«Bittersøt, elskverdig og fullstendig forløsende; den type bok som får deg til å ønske å leve ditt eget liv bedre.»
– Jojo Moyes, .
«100 umistelige ting» - 2021
"100 umistelige ting er en hjertevarm, håpefull, gjennomtenkt og rørende bok om å gi slipp på fortiden, ikke bekymre seg for fremtiden og gripe nåtiden med begge hender."
– Beate Ellingsen, Heartart
«100 umistelige ting» - 2021
«En skikkelig feelgood roman om hvor viktig der er å leve livet til det fulle.»
– The Sun
«100 umistelige ting» - 2021
«En oppløftende roman som vil appellere til fans av David Nicholls.»
– The Daily Mail
«Endorfin som medisin» - 2021
«Boken formidler og integrerer oppdatert kunnskap fra medisin, nevrovitenskap og psykologi på en forståelig måte. Konkrete råd og tips er også nyttige og vil motivere mange til ulike former for selvhjelp.»
– Nils Landrø, professor ved Psykologisk institutt, UiO, .
«Endorfin som medisin» - 2021
«En velskrevet bok som gjør viktige temaer og kunnskap lett tilgjengelig. Bokens store bredde er en styrke, mye jeg forstår bedre etter å ha lest boken.»
– Frode Thuen, psykolog og forfatter, .
«Endorfin som medisin» - 2021
«Lettlest og interessant om hvordan følelser er fysiske, anbefales!»
– Kaja Nordengen, lege, hjerneforsker og forfatter, .
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Gåten» - 2020
«En historisk roman som overgår mange andre i samme sjanger.»
– Kvinner og Klær
«Gåten» - 2020
«En rik palett av ideer og følelser ... Romanen utforsker skriveprosessen i seg selv på utmerket vis.»
– Independent
«Kreativitet» - 2020
Hilde Østby har levert velkomponert og særs underhaldande populærvitskap.
Ei medviten utporsjonering av detaljane i den personlege historia og slagferdige replikkar levandegjer dei teoretiske innsiktene. Resultatet er både velkomponert og særs underhaldande!
– Merete Røsvik, Klassekampen
«Kreativitet» - 2020
«Kva har Woolf og Oskeladden med kvarandre å gjere? Hilde Østby gir meining til eit hav av nye koplingar i "Kreativitet", ved å trekke på hjernevitskap og kreative menneskes erfaringar.»
– Ida Hove Solberg, BLA Bokvennen Litterær Avis
«Kreativitet» - 2020
«Utgangspunktet for denne innholdsrike epistelen av en bok er forfatteren Hilde Østbys sykkelulykke oppe ved Akerselva et sted. Hun møtte bokstavelig talt veggen - eller lettere sagt brohodet - og måtte rekonstruere seg selv etter å ha blitt smadret. Det hele ender som et forsvar for det lekende menneske og dets arme hjerne.»
– Trond Berg Eriksen, Morgenbladet
«Kreativitet» - 2020
«Hilde Østby forener form og innhold på gripende og innsiktsfullt vis i sin undersøkelse av kreativitetens vesen.»
– Kjetil Røed, Dagsavisen
«Alt jeg ønsket meg» - 2020
«All I ever wanted er min første bok av Lucy Dillon – men overhodet ikke den siste ... en nydelig, sår fortelling.»
– Heat
– Maria Gjerpe, Tidsskrift for Den norske legeforening«De bortgjemte - og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom» - 2019
"Jelstad har klart kunststykket å skrive en lettlest bok som man ikke kan legge fra seg, og som i lang tid fremover bør bli diskutert i ulike faggrupper og politiske miljøer"
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
«De bortgjemte - og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom» - 2019
"...«De bortgjemte» har blitt en overbevisende bok som ofte er skakende lesning. Språket er poengtert, analysene krystallklare og den dokumentariske framstillingsformen skifter virkningsfullt mellom enkeltkasus og medisinske problemstillinger.
Det er ikke lenger mulig å bruke stemplet «psykisk» etter Jørgen Jelstads omfattende avsløring av medisinsk ignoranse og arroganse. Selv om det også finnes leger som møter ME-pasienter med respekt, avdekker en fersk Sintef-undersøkelse legestandens uvitenhet. Denne boka bør bli pensum for alt norskhelsepersonell.
Ja, hvis bare en liten del av det som dokumenteres av feilbehandlinger og urett er korrekt, skal helseministeren overveie en offentlig gransking."– Freddy Fjellheim, Bokmagasinet, Klassekampen
– Eirik Newth, Aftenposten«Å dykke etter sjøhester» - 2019
«Fra første side merkes det at søstrene Østby har et godt grep om stoffet, faglig som litterært. Teksten veksler uanstrengt mellom faktaformidling, intervjuer og reportasjestoff. Pasienthistoriene (som er obligatoriske i bøker om nevrologi) formidles levende og med en grad av empati for de tragiske skjebnene jeg ellers kan savne i slik litteratur. Som leser verdsetter jeg sakprosa som setter sitt tema i en større kontekst. Dette lykkes forfatterne godt med når de blant annet knytter hukommelsesforskning til Utøya-massakren og Birgitte Tengs-saken. Historien om hvordan sistnevnte sak forandret norsk politipraksis er alene nok for meg til å oppfordre: Gå og les!»
«Å dykke etter sjøhester» - 2019
«Å dykke etter sjøhester er en unik bok om hukommelsen […] forsknings- og vitenskapsformidling med vidd og overskudd.»
– Anna Hovhannisyan, Bokstaver.no
«Å dykke etter sjøhester» - 2016
Fra første side merkes det at søstrene Østby har et godt grep om stoffet, faglig som litterært. Teksten veksler uanstrengt mellom faktaformidling, intervjuer og reportasjestoff. Pasienthistoriene (som er obligatoriske i bøker om nevrologi) formidles levende og med en grad av empati for de tragiske skjebnene jeg ellers kan savne i slik litteratur. Som leser verdsetter jeg sakprosa som setter sitt tema i en større kontekst. Dette lykkes forfatterne godt med når de blant annet knytter hukommelsesforskning til Utøya-massakren og Birgitte Tengs-saken. Historien om hvordan sistnevnte sak forandret norsk politipraksis er alene nok for meg til å oppfordre: Gå og les!
– Eirik Newth, Aftenposten
«Tilståelsen» - 2013
"John Grishams trofaste leserskare vil elske denne boken. Med god
grunn. Den er intenst spennende – og den tar opp et viktig tema:dødsstraff."– Tom Egeland, VG
«Tilståelsen» - 2013
"Kunnskapen til faget og erfaringene fra miljøet gjør John Grisham til en særdeles troverdig forfatter. Legg til en usedvanlig ekte og drivende penn og du har et sikkerstikk i dine hender."
– Per- Magne Midjo, Trønder-Avisa
«Tilståelsen» - 2013
"Tilståelsen er god underholdning på sene høstkvelder."
– Gert Larsen, Bokstaver.no