Laster...
«Intervensjoner» - 2026
«Artikkelsamlingen til alles favoritt-enfant terrible fungerer godt som kommentarspor til forfatterskapet.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«Intervensjoner» - 2026
Den Houellebecq vi møter i «Intervensjoner», er en utfordrende forfatter og tenker. Tekstene er skarpe, vittige og føles vel gjennomtenkte. Men vi får også drypp av hans mest polemiske sider. (...) Det er i slike partier vi ser hvorfor Houellebecq har vært en så viktig forfatter gjennom de siste 30 årene – ikke bare oppleves påstandene velfunderte, men det formidles også overbevisende med skarpsynt humor. Tekstene preges av et intellektuelt overskudd som rett og slett gjør Houellebecqs reaksjonære vendinger ganske forførende. (...) Alt dette gjør Houellebecq til en forfatter man like gjerne bør tenke mot som med. Houellebecqs bidrag til den offentlige samtalen viser en verdifull polemiker. Man bør kanskje ikke bruke ham som moralsk rettesnor, men han bør absolutt verdsettes som en intellektuell kjøttøks.
– Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten
«Noen måneder i livet mitt» - 2024
"Usaklig, eklektisk og til tider veldig underholdende."
"... viser frem sin overveldende litterære begavelse."
– Knut Hoem, NRK
«Holde seg i live» - 2023
«Å lese Michel Houellebecqs første essays gir fascinerende innblikk i hvordan hans univers av ensomme, lidende menn tok form.
(...) Med sine under 150 sider kan den leses både som en kjapp introduksjon til forfatterskapet og som et enestående innblikk i forfatteren som relativt ung mann. Dessuten serverer Jonas Bals en sylskarp kritikk av forfatterskapet i etterordet. Det er rett og slett noe av det beste som er skrevet om Houellebecq på norsk!»– Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Holde seg i live» - 2023
«Tretti år med provokasjon: Her er Michel Houellebecqs egen forfatter-oppskrift.
(...) Den gir en oppkvikkende innføring, egentlig, i et forfatterskap som har foregrepet ubehagelige tankestrømmer i tiden. Og kjenner du til Michel Houellebecq fra før, vil Holde seg i live gi deg akkurat den desillusjonerte og frekke stemmen som med årene er blitt den franske rabulistens varemerke.»«(...) inneholder både et begeistret forord og et grundig etterord. I forordet skriver Asle Toje at Michel Houellebecq oppfyller Georg Brandes' ambisjon om at litteraturen skal sette samfunnsproblemer under debatt. Etterordet, godt formulert av Jonas Bals, fokuserer på forfatterens kapitalisme kritikk. Bals stiller dessuten det betimelige spørsmålet: Er Houellebecq en klartseende analytiker som forutser og kommenterer nedbrytende sider ved samfunnet, eller er hans beksvarte utgytelser en del av problemet? Selve tekstene inviterer til en slik tvetydighet, proppfulle som de er av problemstillinger som forfatteren har kretset rundt siden starten.»
– Anne Cathrine Straume, NRK
«Holde seg i live» - 2023
«Det er i det hele tatt verdt merke seg at miserene Houellebecq pekte på for snart 25 år siden, og som alle er bieffekter av den samme sykdommen: fremmedgjøring, ikke er gått bort, men blitt mye, mye tydeligere for oss alle.»
– Morten Ståle Nilsen, BOK365
«Holde seg i live» - 2023
«Uten at han kunne kjenne virkningen av endringene så tidlig som i 1992, virker analysene av en løpsk liberalisme forbløffende relevante tretti år seinere (...)»
– Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Holde seg i live» - 2023
«Stinget i disse tekstene ligger også i en enorm humoristisk impuls som, i likhet med det håpet på kunstens vegne som tross alt er her, gjør dette til fornøyelig lesning. (...) at han blir et prisme for samtidsdiagnose, og fortsatt vil være det, er hevet over enhver tvil. Noe av det som gjør ham mest relevant, men også til en tvetydig skikkelse som kan uroe, er den diffuse overgangen mellom kunst og liv (som også er en rød tråd i denne boka).»
– Kjetil Røed, Vårt Land
«tilintetgjøre» - 2022
«... neppe kunne vært gjort bedre.»
«Dette er vondt og samtidig rasende morsomt.»
«Det er en rik bok»
– Jon Rognlien, Dagbladet
«tilintetgjøre» - 2022
«Språket er velsmurt og slår innimellom over i tørrvittige, lakoniske merknader»
– Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad
«tilintetgjøre» - 2022
«... en engasjerende og tidvis opprivende roman.»
«Fransk litteraturs enfant terrible, Michel Houellebecq, leverer igjen»
«Michel Houellebecq skriver medrivende og tilgjengelig»
«...beholdt en god porsjon av sin karakteristiske misantropi, sine kledelige sarkasmer og sin nådeløse humor.»
«... ekte fortellerglede»
«... en betydelig leseropplevelse.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«tilintetgjøre» - 2022
«I sin åttende er Houellebecq mest sympatisk og inderlig – på høyt nivå.»
«De siste hundre sidene i romanen er noe av det fineste Houellebecq har skrevet.»
«... oversetteren vært med å høyne denne opplevelsen.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«tilintetgjøre» - 2022
«... fortsatt Houellebecq på høyden.»
«... hans aller, aller vakreste.»
– Syver Røinaas, Under Dusken
«tilintetgjøre» - 2022
«... overrasker og forbløffer»
«... heftig, intenst, trist og brutalt.»
– Turid Larsen, Dagsavisen
«tilintetgjøre» - 2022
«... kunne neppe vært gjort bedre.»
«Dette er vondt og samtidig rasende morsomt.»
«Det er en rik bok»
– Jon Rognlien, Dagbladet
«tilintetgjøre» - 2022
«Houellebecq er morsom og inderlig om hverandre i sin hittil mest omfangsrike bok.
...En litt underkommunisert side ved Houellebecq er at han er lettlest. Han er ikke pretensiøs, poserer ikke for å gjøre seg interessant og forsøker ikke å være dyp og mystisk.
I «Anéantir» (Tilintetgjøre) finnes en passasje hvor hovedpersonen Paul Raison sirkler inn tonen i Houllebecqs bøker nokså presist: «Han hadde alltid sett på verden som et sted hvor han ikke burde befinne seg, men som han ikke hadde det travelt med å forlate, ganske enkelt fordi han ikke kjente til noe annet.» (Min oversettelse.)
... Funderingene, formuleringene og ikke minst tonen, som ofte overrasker med tørrvittigheter og alvor side om side, gjør de mange hundre sidene til et sted jeg umiddelbart lengtet tilbake til da jeg måtte ta pauser i lesningen. For egentlig handler dette, som alltid hos Houellebecq, om den menneskelige tilstanden, om det håpløse i tiden og verden, og aller mest om hans eget behov for å skrive.»– Erlend Loe, Aftenposten
«tilintetgjøre» - 2022
«Jeg tror ikke Michel Houellebecq er i stand til å skrive en kjedelig bok.»
«... gripende og fascinerende.»
«... forbløffet og imponert»
«... svært leseverdig.»
«Jeg kunne fylt en hel sitatbok hentet fra tilintetgjøre.»
– Jonas Hansen Meyer, nrk.no
– Sindre Hovdenakk, VG
«Underkastelse» - 2020
"Det er ingen som skriver som Michel Houellebecq, som tar like store sjanser som ham. De aller fleste av bøkene er ekstremt provoserende, og gir til tider nedslående beskrivelser av verden. Houellebecq er ikke for de ømtålige, og apropos den siste tidens debatt om trigger warnings, er vel Houellebecq en forfatter man trygt kan sette et advarende klistremerke på. Men for alle som er interessert i samfunnet rundt seg, er Underkastelse obligatorisk lesning."
– Kristin Buvik Sivertsen, Dagsavisen
«Underkastelse» - 2020
"Dystopien fungerer særlig fordi den forankres i en menneskelig stemme, midt i sine haranger mot kvalmende humanisme og gjennomsyrende forbrukskultur. François tenker om Huysmans: «en forfatter er først og fremst et menneske, som er tilstede i sine bøker». Houellebecq viser seg igjen som en forfatter som evner å sette ord på det opplagte og slik få et grelt og uflatterende samfunnsbilde frem, uten å underkaste seg noe som helst."
– Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
«Underkastelse» - 2020
"Bravo Houellebecq! Michel Houellebecqs «Underkastelse» er en lovsang til den frie, kunstneriske ytring – uansett om den skulle ta form av en vellykket roman (som denne) eller som en grisefrekk karikaturtegning i siste utgave av magasinet Charlie Hebdo."
– Knut Hoem, P2
«Underkastelse» - 2020
"…en solid og morsom satire."
– Rebekka Salzmann, Natt & Dag
«Underkastelse» - 2020
"Det er vanskelig å ikke bli forbløffet av romaner som klarer å virvle opp så mange tanker og forestillinger om samtida og framtida. Og for å være litt høytidelig: den viser fiksjonens mulighet til å leke med og utfordre våre oppfatninger om samfunnsutviklingen, som ingen saklig avisdebatt i verden vil kunne matche."
– Geir Ramnefjell, Dagbladet
– Tove Gravdal, Morgenbladet, 05.01.2019«Serotonin» - 2020
«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»
– Kjetil Jakobsen, Morgenbladet, 04.01.2019«Serotonin» - 2020
«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»
«Serotonin» - 2020
«Michel Houellebecq i toppform»
– Sveriges Radio
«Serotonin» - 2020
«Med Sérotonine cementerer Houellebecq sit ry som en af vor tids bedst skrivende samfundsrevsere og den menneskelige ensomheds skjald, der rammer plet i sin ofte sydende vittige samtidskritik. Og det gør ikke just hans roman mindre relevant, at den udkommer midt i et voldsomt oprør fra Udkantsfrankrig, som blev antændt af samme sociale elendighed, som Houellebecq i sin bog beskriver med både fynd og koncision…..vanvittigt velskrevet, intelligent tænkt og til tider hylende morsomt.»
– Aske Munck, Weekendavisen (Danmark)
«Serotonin» - 2019
«Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman (…) Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer (…) skarpsynte skildringer av kommunikasjonsbrister i parforhold, og gode generaliseringer av stereotypier.»
– Jon Rognlien, Dagbladet
– Sindre Hovdenakk, VG, 21.02.2019«Serotonin» - 2019
«...om noen mener at litteratur ikke lenger er i stand til å provosere, har de etter all sannsynlighet ikke lest Michel Houellebecq.»
«(...)Michel Houellebecq bekrefter at ingen skildrer det europeiske menneskets mistrøstige livsbetingelser bedre enn ham akkurat nå.»
«Serotonin» - 2019
"Sanselig og skarpt om svik, sorg og sviktende stå."
"Jeg setter pris på den kvikke, tankevekkende, vittige og upålitelige stilen hans."
– Stein Roll, Adresseavisen
«Serotonin» - 2019
"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."
– Erlen Liisberg, Bergens Tidende
– Erlend Loe, Aftenposten, 11.01.2019«Serotonin» - 2019
«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
– Anne Cathrine Straume, nrk.no, 04.01.2019«Serotonin» - 2019
«Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han.»
«...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»
– Knut Faldbakken, VG
«Kartet og terrenget» - 2019
"Det henger et gufs over hele boka av alenehet, mangel på glede og fravær av begeistring. Og det er fremført på en så fabelaktig god måte at øynene flyr over sidene."
– Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«Kartet og terrenget» - 2019
"Houellebecq har levert en av sine mest tilgjengelige og sympatiske romaner, til tross for at han fortsatt, på mer sjarmerende måter enn før, dirrer mot verdens bedrag og svinsk kapitalisme. Han benytter lineære fortellinger, og i romanens siste del tar Houellebecq livet av karakteren Houellebecq. Et kuriøst grep som bare kan gjøres i romaner med overskudd av alt annet, men det bærer svært godt."
– Vidar Kvalshaug, Aftenposten
«Kartet og terrenget» - 2019
"Men det som gjør en slik roman til et betydelig litterært verk er den raffinerte måten forfatteren klarer å få fram meningsfulle figurer som speiler hans eget kunstneriske virke på.
– Jon Rognlien, Dagbladet
«Kartet og terrenget» - 2019
"(...)jeg mener han er vår tids fremste samtidsdiagnostiker - iblant reaksjonær, iblant fremsynt. Han har skriver videre på sin svanesang over senkapitalismen i Europa, og jeg får lyst til å synge med."
– Knut Hoem, NRK
«Kartet og terrenget» - 2019
"Jeg vet ikke om andre forfattere som kan skrive så underholdende om kjedsomhet, så livgivende om døden og så reflekterende om en varmtvannsbereder"
– Stein Roll, Adresseavisen
«De grunnleggende bestanddeler» - 2015
"Boken omtales nå (1999) - med rette, kan man trygt hevde - som den viktigste romanen mot slutten av et millenium"
– The Independent
– Karl Ove Knausgård, — The New York Times, 02.11.2015«Underkastelse» - 2015
«Det som hindrer meg i å lese Houellebecq og se von Trier er en slags misunnelse - ikke at jeg ikke unner dem suksess, men ved å lese bøkene og se filmene, blir jeg minnet om hvor bra et kunstverk kan være, og hvor langt under det nivået mitt eget arbeid ligger. »
Karl Ove Knausgård
«Lanzarote» - 2015
"Lanzarote skildrer på en fortreffelig måte en samtid der lidenskap er forvandlet til perversjon og ligner mer på tidsfordriv enn på genuin søken etter skjønnhet og sannhet. Houellebecq er og blir Frankrikes moderne misantrop. Bak hans lakoniske visjon av verden ligger alltid et buldrende mørke av fortvilelse over en sivilisasjon på avveier."
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
