Kristin B. Aavitsland er kunsthistoriker og middelalderforsker. Hun er for tiden leder for Det norske institutt i Roma og professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun har særlig arbeidet med bilder og bilders religiøse bruk i middelalder og tidlig nytid.
«Det er mangt boken får en til å reflektere over – og også utsagn man kunne ønske å modifisere. Som sagt er dette heller ros enn ris, for det er hva en god fagbok skal gjøre: vekke oss, nære interessen og egge oss til refleksjon og kritikk. Og dette makter alle fire forfattere på utmerket vis. De introduserer oss for den etterreformatoriske minnekulturen i dens ulike former, får oss til å forstå hvordan den fungerte, og gjør rede for den indre sammenheng mellom dens ulike genrer. Dermed har de gitt oss et nyttig redskap for å forstå en sentral del av norsk kultur i et tidsrom da folk flest uavhengig av stand måtte leve med en bevissthet om og godt forberedt på «de siste fire ting»: døden og dommen, himmel og helvete. Boken anbefales uten forbehold.»
«Selv om kildene er langt færre når det gjelder vanlige folks minnekultur, har forfatterne gjort en iherdig innsats for å finne og tolke kilder som kan vise i alle fall noe av minnekulturen også i disse befolkningslagene. Dette er en viktig styrke ved boka. [...] Med dette gir boka oss ikke bare en historie om minnekultur og forestillinger om døden og de døde, men også en innføring i samfunnsordning, lagdeling og ulike livsvilkår i samfunnet på reformasjonstiden. [...] Boka er et verdifullt bidrag til vår kirke-, kultur- og mentalitetshistorie.»
«En bok om å dø på 1500- og 1600-tallet kan kanskje virke noe smalt. Men Å minnes de døde er lesverdig av flere grunner. Den minner oss om at det å dø, og å sørge, er sterkt knyttet til ikke bare religiøse, men også kulturelle – og politiske – strukturer.»
«I boken «Å minnes de døde» lærer vi mye om hvordan man tenkte i Norge, særlig på 1500- og 1600-tallet. Det gir oss viktige perspektiver på både livet og døden. [...] Både epitafier, tepper og en rekke andre uttrykk er gjengitt slik at tekstens forklaringer også blir beriket av visuelle uttrykk. Det løfter bokens kvalitet ...»
"Det vesentlige Grep om fortiden kan lære oss, er at vi alltid bør tenke historisk også når vi skal forstå vår samtid. [...] Grep om fortiden er en god tittel på denne boka, hvor søkelyset er satt ikke så mye på kildene som på redskapene for å analysere dem. Disse redskapene er ofte beundringsverdig spesifikke."
«Artiklene støtter hverandre, henviser uten å overlappe mer enn nødvendig, og er skrevet i et presist språk som både fagkyndige og vi andre vil ha glede av. De fem redaktørene har skapt en imponerende helhet.»
«Å lese denne boken er som å være på en overdådig restaurant der man blir servert en 30-retters middag. Hver ny porsjon har både sin egen smak og sine egne ingredienser, men det er hele måltidet som vil bli husket. Én ting kan jeg dermed slå fast: Er du bare bittelitt interessert i forhistorien til hovedstaden, er artikkelsamlingen fascinerende lesning. Er du Oslo-borger, er den nesten obligatorisk.»
