Laster...
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24, 22.02.2026«Uten et ord» - 2026
«Dette er en duo jeg ønsker mer ifra, de har sydd sammen litt av et plott, som får hårene til å reise seg i takt med den bladvenderen den er.»
«Duoen har klart å skape en kløktig kriminalroman, hvor grådige billionærer, organdonasjon og kunstig intelligens er hovedessensen i historien. Det er med andre ord ganske dagsaktuelt.»
– Tine Sundal, Tines blogg, 28.12.2025«Uten et ord» - 2026
«Reese Witherspoon og Harlan Coben skriver godt, korthogde setninger gir høyt tempo til dette som må kunne kalles en pageturner.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet, 21.12.2025«Uten et ord» - 2026
«Skremmende realistisk om grådige billionærer, organdonasjon og kunstig intelligens.»
«Det er alltid behagelig å lese Harlan Coban. Han skriver lett og godt, uten klisjéer og med en variert tilstedeværelse i språket.»
«Uten et ord» - 2026
«(...) her er det frykten for den trygge forstadstilværelsen og A4-livet som er fortellingens motor.»
– Øyvind Holen, Dagens Næringsliv
«Lysninger» - 2025
«Iris Wolff blander poesi, mytologi og politikk i en svimlende fortelling om Romanias historie.»
– Hanne Kristine Wolden, Klassekampen
«Ekspeditøren» - 2024
"Alt er sydd saman til ein fascinerande roman som fungerer på ein framifrå måte både når det gjeld komposisjon og språkføring. Den trinnvise avdekkinga, dei utprega korte setningane og konsekvent objektive skildringane av ofte grufulle episodar skaper ein klangbotn som forsterkar lesarens uhyggekjensle. Aksel Selmer viser i «Ekspeditøren» at han kan kunsten å skrive ein spenningsroman som samtidig gir oss tankevekkande innsikt i menneskesinnet."
– Jostein Sæbøe, Romsdals Budstikke
– Boktips, Byavisa Sandefjord, 07.06.2017«Ekspeditøren» - 2024
"Dette er ei dyster historie, preget av mørke utsikter. Den mangler likevel ikke varme, den har mange groteske og noen humoristiske opptrinn og flere fargerike personlighetstyper."
– Søren Kassebeer, Berlingske Tidene«Ekspeditøren» - 2024
»Ekspeditricen« er en mesterlig lille roman.
Tonen i »Ekspeditricen« er overalt kuldslået. Aksel Selmer fortæller sin historie med især korte hovedsætninger, der spejler den grundlæggende følelse af armod og mismod, der er tidens, stedets og menneskenes - og med jeg-fortælleren som den, hvis øjne alting ses med, både når hun med undren betragter Unos nye kæreste, der klæder sig fint og ikke gider gøre dagens arbejde, i ntydningerne af noget incestuøst mellem hende og broderen og i de nedslag af brutalitet - seksuelle overgreb og morbide dødsfald - der også er en del af romanens (u)virkelighed. »Ekspeditricen« er en mesterlig lille roman
Ukens bok i Berlingske Tidene. Hør Litteraturredaktør Søren Kassebeers begrunnelse: http://www.b.dk/kultur/selv-kisterne-begynder-at-sejle
– Lise Garsdal, Politiken, Danmark«Ekspeditøren» - 2024
’Ekspeditricen’ er en eminent beskrivelse af en fortvivlende klamren sig til livet.
For en tid tror man, at den norske forfatter Aksel Selmers enfoldigt gode kvinde, der kæmper med dårlig omsætning og utugtige relationer til storebror i et udkantsområde af en art, er i familie med Erling Jepsens randeksistenser. Men groteskheden i ’Ekspeditricen’ er ikke morsom, den er bare velskrevet grotesk, snigende apokalyptisk i sin uhygge. Kisterne sejler væk fra kirkegården på den syndflod, som det evindelige regnvejr har skabt, landsbysamfundet fattes beboere, arbejde og andre fornødenheder. Selv butikken synger på sidste konservesdåse. »Allermest ønsker jeg mig en kasse kartofler og nogle æg«, lyder ekspeditricens drøm i en verden, hvor rotterne hersker og kroppen investeres i en forråelsens naturalieøkonomi. ’Ekspeditricen’ er en eminent beskrivelse af en fortvivlende klamren sig til livet.
«Bomvokteren» - 2024
”Bomvogtersken” er en lige dele smuk, sælsom og grum fabel fra virkelighedens overdrev. Og så er den fantastisk flot skrevet og oversat. De korte, nøgne sætninger er blottet for føleri og understøtter eminent det prunkløse hændelsesforløb med de foruroligende undertoner."
– Jyllandsposten, Christian Møgeltoft
«Bomvokteren» - 2024
"Myte og realisme sammenføjes i Aksel Selmers fascinerende Bomvogtersken. Det er en på én gang mytisk og genkendelig verden."
– Jeppe Krogsgaard Christensen, Berlingske Tidende
«Bomvokteren» - 2024
(...)man har vist gjort det til en specialitet hos det lille forlag at finde og udgive overset kvalitetslitteratur fra udlandet. Dertil hører Bomvogtersen."
– Arne Hardis, Weekendavisen
«Bomvokteren» - 2024
"Bomvokteren er ein fascinerande roman, mellom anna om å overleve, om å ta utfordringar, om å vere fattig og totalt utlevert til andre menneske, om å leve i skjeringspunktet mellom to verder."
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Bomvokteren» - 2024
"Aksel Selmer har skrive ein flott roman. Det er på tide at det lesande publikum oppdagar denne forfattarskapen."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Bomvokteren» - 2024
"Det er det subtile og uforløste i Bomvokteren som appellerer. Det at man ikke helt vet, vekker en blandet reaksjon av vemmelse og begeistring – og det er forfriskende i ny litteratur."
– Thea Urdal, Dagsavisen
«Ved ulvens bord» - 2022
«Like engasjerende som en virkelig god film.»
– Vanity Fair (Italy)
«Ved ulvens bord» - 2022
«En nødvendig bok med en stor kraft ...»
– La Riviera
«Ved ulvens bord» - 2022
«Overbevisende og veldig godt skrevet.»
– Huffington Post (Italy)
«Ved ulvens bord» - 2022
«Du vil dykke ned i denne romanen med hjertet i halsen og en konstant følelse av gjenkjennelse hele veien mot det storslåtte, avsluttende kapitlet.»
– Io Donna
«Ved ulvens bord» - 2022
«Mesterlig … En unik fortelling som hver eneste leser vil kjenne seg igjen i.»
– L’Unione Sarda
«Ved ulvens bord» - 2022
«Urovekkende og overbevisende ... Ved ulvens bord sitter i deg, lenge.»
– La Repubblica
– Fin Stenstad, Tønsberg Blad, 28.04.2021«Hvordan ser lengsel ut» - 2021
«... en dyptpløyende og vakker roman. Det som i starten virker å være et svært realistisk og enkelt portrett av en ung tenåringsjente, utvikles til en gripende psykologisk gjennomlysning av et ungpikesinn.»
«Som leser fornemmer jeg samklang mellom Unas lengsel og følsomhet og grunntonen i Södergrans berømte strofer. Her er i tillegg henstillinger på Tor Jonsons poesi samtidig som lesningen av Hvordan ser lengsel ut fører tankene i retning av Tarjei Vesaas' mesterverk Isslottet»
«... hennes aller beste.»
«Hvordan ser lengsel ut» - 2021
«'... Känner du smärtan?' Ja, svarer Una i dette følsomme, innsiktsfulle og dyptloddende psykologisk-realistiske portrettet ...»
«... troverdig, sobert og finstemt ...»
«... den integrerte resonansen Unas sjelsliv finner i Södergrans strofer, tilfører romanen en dimensjon som løfter den langt over det ordinære.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, 02.03.2021«Klara og Solen» - 2021
Det mest bemerkelsesverdige ved «Klara og Solen» er fortellerstemmen. Å sanse verden gjennom blikket til en kunstig intelligens, er utvilsomt et grep som gir nye perspektiver og fremmedgjør tilværelsen. I sentrum står spørsmålet om hva som gjør oss til mennesker. Finnes det noe unikt i hver og en eller er kjernen i menneskehjertet utbyttbart? (...) Kunstige intelligenser har de seneste årene dukket opp i stadig flere samtidsromaner. Ishiguros bidrag er definitivt et høydepunkt, for «Klara og Solen» brenner seg fast og gir næring til sinnet. Mer kan man ikke forlange.
«Klara og Solen» - 2021
«Varsomt fortalt, slående effekt.»
– Inger Bentzrud, Dagbladet
«Klara og Solen» - 2021
Utsøkt om forholdet mellom nesten-mennesket Klara og den syke tenåringen Josie, med solens næring som grunnleggende kraft. (...) Det gåtefulle i Klaras plan for å hjelpe Josie, med sine bønner til sin venn solen, er nydelig beskrevet. Det er noe blåøyd og håpefullt over denne romanen som forfatteren med sitt delikate språk, uten tekniske forklaringer hvordan en så kul robot blir til, sjarmerer denne leser, i en flott oversettelse.
– Stein Roll, Adresseavisen
– Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet, 05.03.2021«Klara og Solen» - 2021
«... man lukker Kazuo Ishiguros nyeste bok beriket av et forfriskende barnaktig blikk på vennskap, hvor fenomener som klikkdannelse, rivalisering og utstøtelse blir underliggjort.»
«Stemmeføringen er ... prikkfri, og oversettelsen likeså ...»
– Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet, 05.03.2021«Klara og Solen» - 2021
Nobelprisvinner Kazuo Ishiguro kan gi litterært liv til de mest usannsynlige stemmer. (...) Stemmeføringen er ... prikkfri, og oversettelsen likeså, (...) Romanen danner et tydelig mønster av par som finner sammen og vokser fra hverandre, og man lukker boken beriket av et forfriskende barnaktig blikk på vennskap, hvor fenomener som klikkdannelse, rivalisering og utstøtelse blir underliggjort.
– Anne Cathrine Straume, NRK.no, 02.03.2021«Klara og Solen» - 2021
... et dypt bevegende verk om livet, døden og kjærligheten. (...) Kazuo Ishiguro, som mottok Nobelprisen i litteratur i 2017, er mer aktuell enn noen gang. (...) «Klara og Solen» er en foruroligende fabel og dristig samtidskritikk, lettlest og utfordrende på samme tid.
– Mari Grydeland, Aftenposten, 02.03.2021«Klara og Solen» - 2021
«Nobelprisvinneren innfrir de høye forventningene»
«... en underholdende, tankevekkende og rørende roman, som vil treffe Ishiguro-fansen midt i hjertet.»
– Anne Enright, The Guardian, 27.02.2021«Klara og Solen» - 2021
Klara og Solen er en bok om hva det vil si å være menneske. Det at Ishiguro kan få slike store spørsmål til å fremstå som så essensielle og så enkle, er bare én av grunnene til at han fikk Nobelprisen … Folk kommer til å elske denne boka.
«Klara og Solen» - 2021
«Uten feil og mangler ... Dette er en roman for fans av Gå aldri fra meg, som den deler DNA med. Det er et DNA som består av følelelsesmessig åpenhet, en evne til å la oss se oss selv fra utsiden og en visjon for menneskeheten som ikke akkurat er optimistisk, men likevel sart, rørende og sann.»
—John Self, The Times– John Self, The Times
«Klara og Solen» - 2021
«Ishiguro har skrevet nok et mesterstykke, et verk som får oss til å føle menneskehetens skjønnhet og sårbarhet på nytt.»
– Alex Preston, The Observer
«Vi var en familie» - 2020
«En uforglemmelig og gripende fortelling om en familie i oppløsning.»
«Gowda er tilbake i toppform med denne hjerteskjærende romanen (...)»
«Det er en dypt rørende karakterdreven roman om overlevelsesprosessen etter tapet av en elsket sønn og bror.»
«Gowdas roman tar fatt i tematikk som er gjenkjennelig og fremfor alt menneskelig, og det gjøres med stor stilistisk overlegenhet.»
– Beate Ellingsen, Heartart (blogg)
«Kysset» - 2020
«[...] teksten er både poengtert, underhaldande og avslørande i enkle registreringar»
«[Hovedpersonen] ber på ei grunnleggjande kjensle av ikkje å strekke til, verken som lærar eller som mor, og ekteskapet er så dødt som det kan bli under same tak. Ho har gått seg fast i livet, og lesaren forlèt henne midt på natta, i høghæla sko mens ho kryssar ein åker for å få skyss heim til noko ho aldri slepp unna.»
– Oddmund Hagen, Dag og tid
«Ved ulvens bord» - 2020
«Fengslende ... Ved ulvens bord er Postorinos første roman som blir oversatt fra hennes morsmål, italiensk, til engelsk. Hennes evne til å formidle følelser av skyld, skam, kjærlighet og anger i en håndvending tyder på at vi kommer til å høre mer fra henne.»
– The New York Times Book Review
«Ved ulvens bord» - 2020
«Denne boken – som forteller om kjærlighet, sult, overlevelse og anger – vil bli inngravert i hjertet ditt.» Marie Claire (Italy)
– Marie Claire (Italy)
«Heksegutten» - 2019
Spændende, men ikke helt troværdig krimi om journalisten Nora Sand, der på samme tid bliver involveret i en sag om en myrdet nigeriansk professor og kidnapningen af en dansk-russisk dreng.
To spor krydser hinanden i ’Heksedrengen’, som er tredje bind om journalisten Nora Sand. En nigeriansk professor, der forsker i terrororganisationen Boko Haram og bortførelser af børn i Nigeria, forsvinder kort efter, Nora har haft et hemmeligt møde med ham på en kirkegård. Dagen efter findes hans maltrakterede lig på kirkegården. Samtid kidnappes den lille Nicholas, som er søn af en dansk realitystjerne og en stenrig russisk oligark, som ligger i skilsmisse og kæmper om forældremyndigheden. Drengen er set sammen med en kvinde i burka, så politiet tænker straks på IS og islamistisk terror. Tilsyneladende har de to sager ikke noget med hinanden at gøre, og politiet prioriterer sagen om kidnapningen af Nicholas.
Nora Sand, der arbejder i London for det danske nyhedsmedium Globalt, bliver bedt om at dække den celebre skilsmissesag og kidnapningen af Nicholas, men gennem gode forbindelser til politiet forsøger hun sig samtidig med sin egen efterforskning af mordet på professoren. Da hun finder ud af, at Nichlas’ mormor har været missionær i Nigeria, aner hun en sammenhæng mellem de to sager.
På det personlige plan kæmper Nora for kærligheden til politimanden Andreas, som bor i Danmark og lige er blevet far til en lille pige, som han har fået sammen med sin ekskæreste. Problemet for Nora er, at Andreas lige nu er mere forelsket i sin lille datter end i hende. Heldigvis for Nora dukker den dejlige Tom op lige på det rette tidspunkt.
Jeg kunne godt rigtig godt lide ’Pigerne fra Englandsbåden’, mens jeg ikke synes, at ’Den blå digters kone’ var på samme niveau, og nu er jeg lidt skuffet over ’Heksedrengen’. For selv om bogen er spændende, så er plottet for utroværdigt, og handlingen kommer til at virke konstrueret og skabelonagtig, og der var flere steder, hvor jeg måtte stoppe op og bladre tilbage. På et tidspunkt møder Nora fx. Nicholas’ mormor i London, men kort efter har hun aldrig set hende og leder hun efter hende i Danmark. Selve historien om Boka Haram, børnebortførelser og de frygtelig sager om heksebørn er så forfærdelige, at de sagtens kunne bære en hel roman. Det kommer desværre til at virke konstrueret, at Nigeria-sporet kædes sammen med en sag om forældremyndighed og kidnapning.
Selv om femikrimien er en lidt udskældt genre, vil jeg alligevel karakterisere ’Heksedrengen’ som en ægte femikrimi, for det er Noras private historie, der står stærkest. Kvindelige læsere kan helt sikkert identificere sig med Noras frustration over, at den dejlige mand, hun mødte, lige efter at han havde forladt sin gamle kæreste, lige havde nået at gøre ekskæresten gravid før bruddet. Hvordan agerer man i den situation?
«Jentene fra englandsbåten» - 2019
Bogen er Lone Theils debutroman, og det tegner sørme godt for hendes fremtidige forfatterskab. Historien er intens, spændende og nervepirrende. Plottet hænger rigtig flot sammen. En meget imponerende debut.
At forfatteren selv har været journalist og boet i England professionelt er meget tydeligt. Beskrivelsen af London og englændernes måde at være på især overfor danskere bliver flot beskrevet i passager i bogen.
– Camilla Laugesen, Bogfidusen
«Jentene fra englandsbåten» - 2019
Veldrejet krimidebut fra danske Lone Theils, som benytter sig dygtigt af alle femikrimi-genrens greb i denne uhyggelige historie om forsvundne piger baseret på virkelig hændelser.
’Pigerne fra Englandsbåden’ handler om den danske journalist Nora Sand, der køber en gammel kuffert hos en marskandiser. I kufferten finder hun en kuvert med billeder af unge piger. På et af dem er der to piger fotograferet i 1980´erne på en dansk færge mellem Esbjerg og Harwich. Nora finder ud af, at de to piger vitterligt er meldt savnede i 1980´erne. En af pigerne på de andre fotografier finder hun afbildet som offer i en bog om seriemordere. Nora konkluderer hurtigt, at pigerne må være blevet myrdet, og mordene kan knyttes til den livstidsdømte William Hickley, der sidder indespærret i et topsikret engelsk fængsel. Nora begynder at researche på historien, og inden længe har hun placeret sig selv midt i orkanens øje af mord og uhygge.
Det er en veldrejet krimidebut, Lone Theils har begået. Bogen bærer præg af Lone Theils baggrund som journalist og London-korrespondent for Politiken. Plottet er gennemtænkt, og siderne vender næsten sig selv, efterhånden som man som læser bliver mere og mere grebet af bogens historie. Lone Theils er tydeligvis fortrolig med genrens virkemidler og skriver med skarpt blik for detaljen og med en udsøgt sans for det makabre.
Bogen låner i sin udformning fra femikrimi-genren, da Lone Theils vælger at introducere Noras gamle gymnasieven, Andreas, som er betjent i Danmark. Andreas vil gerne være mere end venner, og hurtigt bliver forkludringen af Noras følelsesliv også en del af krimiens historie. Lone Theils har givetvis læst dronningerne af femikrimi , Lisa Marklund og Camilla Läckberg. Denne inspirationskilde gør ikke bogens historie og den hverdagsnære skildring af Nora Sand dårligere – tværtimod.
Lone Theils skriver glimrende, og historien udspringer også af en virkelig hændelse, hvor et billede af to forsvundne danske piger i sin tid dukkede op hos en amerikansk seriemorder. Lone Theils har præsteret at bruge den virkelige hændelse som inspiration i sin fængslende debutkrimi på elegant facon. ”Pigerne på Englandsbåden” er en oplagt krimi at tage med på ferie. Jeg vil anbefale den til alle, der elsker en god og velskrevet femikrimi med et uhyggeligt twist.
Originally published by Anne Juul Andersen, Litteratursiden.
– Anne Juul Andersen, Litteratursiden.dk
«Hund som ser ned» - 2019
«Det hele er fortellerteknisk elegant og solid»
«Hund som ser ned er en fortelling om grenser og overskridelser, tenåringer og foreldre, rollemodeller og mangelen på dem, overgangstilstander og nye muligheter, gjenkjennelig for alle som har kjent på en følelse av utilstrekkelighet - eller hatt en tenåring i huset.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Hund som ser ned» - 2019
«For meg løfter Line Nyborg den velkjente historien til noe ekte og mer enn en litterær sjablong.
(...) en roman som avgjort fortjener mange lesere.»– Finn Stenstad, Tønsberg blad
«Hund som ser ned» - 2019
«Line Nyborg skriv fengslande om det tilsynelatande hendingslause tilværet. (...) ho har ein heilt eigen evne - også i denne romanen - til å få det tilsynelatande trivielle til å stå fram som det viktigaste ein nokon gong har lese. Det store i det vesle, heiter det, og har sjølvsagt med den litterære presisjonen å gjere. Dynamikk og driv.»
– Ingvild Bræin, Dag og tid
«Det andre barnet» - 2019
"Sterkt og stillferdig om tilkortkommenhet i hverdagen og frykten for å være alene. En ny god og kompromissløs skildring av familielivets skyggesider."
"(...) et enkelt, dempet og sanselig språk har Line Nyborg med « Det andre barnet» skrevet fram sterke scener og ubehagelige innsikter om en kvinnes selvtilsidesettelse i forsøket på å fylle rollene som mor, stemor, kjæreste og mater familias, den ultimate omsorgsperson. Men i stedet for å fremstå som den sterke garantisten for familielykken, blir alle stadig mer ulykkelige, aller mest hun selv. Romanen reiser slik viktige spørsmål om styrke, svakhet, ansvar, omsorg og offer."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Det andre barnet» - 2019
For Agnes går hennes hverdag og dramaet i nabolaget etter hvert sammen i et stilledirrende drama fra virkeligheten. Underteksten handler om mangel på tilhørighet, om å gjøre feil valg, og ikke følge magefølelse og intuisjon.
Line Nyborg har igjen skrevet et godt kvinneportrett der hun fortsetter å gi en litterær stemme til de stemmeløse.– Anne Schäffer, Tara
«Det andre barnet» - 2019
«Det andre barnet skildrer ulike typer ensomhet. Følelsen av å være aleine kan være sterk både med og uten andre tett på seg. Men det viktigste boka gjør er å gi et innblikk i bakenforliggende strukturer, de som gjør at voksne kan la sin egen tilkortkommenhet og frustrasjon gå utover de svakeste i samfunnet.»
– Karoline Henanger, Klassekampen
«Det andre barnet» - 2019
Line Nyborg har skrive ein sterk roman om å kjenna seg utilstrekkeleg i kvardagssituasjonen. (...) Det andre barnet er ein god roman som det må ha vore vondt å skriva, for Line Nyborg er konsekvent og kompromisslaus, og går ikkje utanom det vanskelege. Boka har dessutan mange bipersonar som ho får fullt liv i med eit par setningar, det er godt gjort og vitnar om eit uvanleg talent.
– Odd W. Surén, Dag og Tid
«Det andre barnet» - 2019
"LINE NYBORGS styrke er innlevelsen i sin sentralskikkelses indre liv, følelser og tanker. Knappe, impresjonistiske formuleringer skaper stemning og nærhet."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Min historie» - 2018
«Reflektert og personlig bok fra USAs tidligere førstedame, Michelle Obama.»
«Det som gjør «Min historie» god og leseverdig er at Michelle mestrer kunsten i å gjøre personlige erfaringer til noe allment og gjenkjennelig. Det er lite amerikansk patos å finne, og få svulstige vendinger. Dette er en gjennomtenkt og velkomponert bok med noen kraftige følelsesutbrudd i passende situasjoner. For eksempel etter massakren på barneskolen Sandy Hook. Og etter at amerikansk etterretning har drept Osama bin Laden. Ved slike hendelser får vi innblikk bak fasaden i Det hvite hus.»«Min historie minner om alt jeg liker ved USA. For eksempel landets fine tradisjon med å gjøre veldedighetsarbeid, og at det er jazzens hjemland. Jeg tror på MichelleObama når hun skriver at hun ikke liker politikk og ikke kommer til å stille som presidentkandidat.
Synd, for boken overbeviser i hvert fall meg om at hun kunne fått nasjonen tilbake på rett spor.»
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Min historie» - 2018
«Les boken, om ikke annet for å minne deg selv på at det ikke alltid har vært hakkende galt i USA. Obama minner oss på at ingen kamper mot fordommer er vunnet for godt, og at forandring skjer sakte, men ikke av seg selv.»
– Mari Grydeland, Aftenposten
«Min historie» - 2018
«Det som skiller seg merkbart i Michelle Obamas fortelling er minoritetsperspektivet, det å være pioneren som alltid spør seg selv: er jeg bra nok? Det hever boka over den vanlige hjemme hos-beretningen der en og annen pikant opplysning fra de private sfærer vekker folks nysgjerrighet. Michelle Obamas bok kan også leses som et stykke sosiologi; en levende beskrivelse av en klassereise - nesten mot alle odds.»
«Biografien vier mye plass til forholdet mellom de to før hun endelig samtykker i at han kan søke en politisk karriere på nasjonalt nivå. Det er uendelige rivninger om tidsbruk hjemme, på jobb, på valgkamp. En stund går de i parterapi. De må også få profesjonell hjelp til å bli gravide. Både Malia og Sasha er prøverørsbarn. MichelleObama tegner ikke noe glansbilde av parforholdet. Hun er påfallende åpen, men tvers igjennom lojal.
Hun er også åpen, og det mange vil kalle lite «presidential», i sin kritikk av Donald Trump. Hun sier rett ut at Trump har satt familiens sikkerhet i fare, og hun raser over hans behandling av kvinner. Mange har ment at hun går for langt her. På den annen side kan man si at det ville være umoralsk å tie om rasismen og kvinnefiendtligheten som nå preger toppen i amerikansk politikk.»– Inger Bentzrud, Dagbladet
«Min historie» - 2018
«Historien Michelle Obama forteller i sine nye memoarer er både sjarmerende og morsom ...»
«Boken er lett å lese og velskrevet, her har god profesjonell hjelp vært med, og her er oneliners, morsomme kommentarer og retoriske passasjer som ganske sikkert vil treffe et stort og velvillig publikum.»
– Guri Hjeltnes, NRK
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme.»
– Rannveig Marit Mindresunde, Bokavisen
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.[…] et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Troverdig barndomsskildring […] Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.[…] Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg.»– Terje Stemland, Aftenposten
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om For deg, for deg alene:
«Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring. Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om For deg, for deg alene:
«Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om For deg, for deg alene:
«For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. […] Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. […] Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. […] Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke.»– Ingebjørg Liland, Nordnorsk Magasin
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet»– Ingvild Bræin, Klassekampen
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om Bare mamma som er Gud:
«Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.»– Solgunn Solli, Altaposten
«For deg, for deg alene - Forfatterens innlesning» - 2015
Om Bare mamma som er Gud:
«Moden debutant […] Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn.»– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«For deg, for deg alene» - 2015
"Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring.
Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos."– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«For deg, for deg alene» - 2015
"Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«For deg, for deg alene» - 2015
"For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. ... Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. ...Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. ... Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke."
– Ingebjørg Liland, Nordnorsk Magasin
«Bomvokteren» - 2013
Et bragende stød i hjertekulen
«”Bomvogtersken” er en lige dele smuk, sælsom og grum fabel fra virkelighedens overdrev. Og så er den fantastisk flot skrevet og oversat. De korte, nøgne sætninger er blottet for føleri og understøtter eminent det prunkløse hændelsesforløb med de foruroligende undertoner.»– Christian Møgeltoft, Jyllandsposten
«Bomvokteren» - 2013
Fascinerande om å ta utfordringar
"Bomvokteren er ein fascinerande roman, mellom anna om å overleve, om å ta utfordringar, om å vere fattig og totalt utlevert til andre menneske, om å leve i skjeringspunktet mellom to verder."– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Du vet ikke hvem jeg er» - 2012
"Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Du vet ikke hvem jeg er» - 2012
"Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet"
– Ingvild Bræin, Klassekampen
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn."
– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.(...) Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig. "
– Solgunn Solli, Altaposten
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme."
– Rannveig Marit Mindresunde, Bokavisen
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.(...) et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse. "
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg."
– Terje Stemland, Aftenposten
«Bare mamma som er Gud» - 2010
"Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Bare mamma som er Gud» - 2010
"Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.(...) Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
Lone Theils, der selv har været journalist i London i mange år, kender byen ud og ind, og det er en af bogens styrker. ’Heksedrengen’ slutter som en rigtig cliffhanger, hvor Noras job hænger i en tynd tråd, og selv om bogen skuffer mig, vil jeg give Lone Theils chancen igen, når næste bind om Nora Sand kommer.
– Anne Klara Bæhr, Litteratursiden.dk