Laster...
Laster...
Hvis journalistikken er førsteutkastet til historien, kan det vanskelig gjøres mye bedre enn det Geert Mak har gjort, både i 1999 og nå. I den ferske boken er det stoff til tusen viktige samtaler om Europa, samtaler som er helt nødvendige om vi ikke skal ende som det golde kontinentet.
– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
Store forventninger, 2020
– Jon Rognlien, DagbladetStjålet fokus, 2023«Johann Hari forklarer vårt ufokuserte virvar skarpt og inspirerende.»
«Skremmende lesning, men samtidig med nettopp den ukuelige optimismen som gjør at alle våre gode grunner til panikk, engstelse og svartsinn, trues av den lille flammen som lyser opp mørket. Selv om menneskeheten i vår tid bruker enorme ressurser og nesten alle våre krefter på å klemme ut av kloden enhver dråpe som kan gi fortjeneste, berømmelse og berikelse, finnes det åpenbare muligheter til å legge stresset til side og bare slappe av, leve det livet vi faktisk lever, ikke streve etter alt det andre.»
03.02.2023
– Marius Wulfsberg, DagbladetAlt det vakre, 2021«Hunter Biden forteller en sterk historie om død, alkohol og narkotika i sin erindringsbok.
Det er litt av en historie Hunter Biden forteller i «Alt det vakre». Bak den idylliske tittelen finner vi en mørk historie om død, alkohol og narkotika i den sittende presidentens nærmeste familie.
Riktignok handler den også om samhold og kjærlighet. Men det er skildringen av rus som er høydepunktet. Den er ærlig, intens – og for alle som har opplevd rusavhengighet på nært hold, ytterst gjenkjennelig. [...]
Når han i kapitler med titler som «I fritt fall» og «Dophue» legger alle hensyn til side, skriver han sjokkerende ærlig om sitt liv på kjøret. Hans intense og detaljerte skildringer av å kjøpe, koke og røyke crack på de mest lugubre steder, sitter som skudd. Han skildrer hallusinasjoner og abstinenser på en måte som får en til å tenke på klassikerne innen sjangeren, som Hunter S. Thompsons «Frykt og avsky i Las Vegas». [...]
«Alt det vakre» er rett og slett en erindringsbok utenom det vanlige!»
09.04.2021
«Reflektert og personlig bok fra USAs tidligere førstedame, Michelle Obama.»
«Det som gjør «Min historie» god og leseverdig er at Michelle mestrer kunsten i å gjøre personlige erfaringer til noe allment og gjenkjennelig. Det er lite amerikansk patos å finne, og få svulstige vendinger. Dette er en gjennomtenkt og velkomponert bok med noen kraftige følelsesutbrudd i passende situasjoner. For eksempel etter massakren på barneskolen Sandy Hook. Og etter at amerikansk etterretning har drept Osama bin Laden. Ved slike hendelser får vi innblikk bak fasaden i Det hvite hus.»«Min historie minner om alt jeg liker ved USA. For eksempel landets fine tradisjon med å gjøre veldedighetsarbeid, og at det er jazzens hjemland. Jeg tror på MichelleObama når hun skriver at hun ikke liker politikk og ikke kommer til å stille som presidentkandidat.
Synd, for boken overbeviser i hvert fall meg om at hun kunne fått nasjonen tilbake på rett spor.»
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
Min historie, 2018
– Ingunn Økland, AftenpostenAlt det vakre, 2021«Borer i skam og rusmisbruk med en ståpåvilje av knausgårdske dimensjoner.
[...] Han svinger selv i gang referansekarusellen med et sitat av forfatteren Charles Bukowski. Enkelte kapitler er skrevet i en skjønnlitterær stil, med fabelaktige karakterskildringer og ville hallusinasjoner. [...] Forfatterens svarte humor får deg til å le på ganske så sprø steder. [...]
Alt det vakre får fascinasjonskraft av familiens prominente plass i offentligheten, men ville vært leseverdig også om Joe Biden ikke var president. [...] Fremfor alt gir denne selvbiografien et gripende bilde av et familiært skjebnefellesskap – og den forvillelse som kan følge et dødsfall.
[...] Forholdet mellom Joe og Hunter Biden kan minne om forholdet mellom Thorvald og Nini Stoltenberg, slik det skildres blant annet i boken Nini.
09.04.2021
"Boken store styrke er at vi som lesere kommer tett innpå fortidens mennesker. 1600-tallets, 1700-tallets og 1800-tallets Six-er trer levende frem fra boksidene med sine små og store prosjekter, håp, bekymringer og ekteskapelig lykke eller ulykke."
"... et fascinerende og besnærende portrett av en av Nederlands mektigste familier gjennom fire hundre år."
– Erika Fatland, Aftenposten
Jan Six og hans mange liv, 2017
«Historien Michelle Obama forteller i sine nye memoarer er både sjarmerende og morsom ...»
«Boken er lett å lese og velskrevet, her har god profesjonell hjelp vært med, og her er oneliners, morsomme kommentarer og retoriske passasjer som ganske sikkert vil treffe et stort og velvillig publikum.»
– Guri Hjeltnes, NRK
Min historie, 2018
«Det som skiller seg merkbart i Michelle Obamas fortelling er minoritetsperspektivet, det å være pioneren som alltid spør seg selv: er jeg bra nok? Det hever boka over den vanlige hjemme hos-beretningen der en og annen pikant opplysning fra de private sfærer vekker folks nysgjerrighet. Michelle Obamas bok kan også leses som et stykke sosiologi; en levende beskrivelse av en klassereise - nesten mot alle odds.»
«Biografien vier mye plass til forholdet mellom de to før hun endelig samtykker i at han kan søke en politisk karriere på nasjonalt nivå. Det er uendelige rivninger om tidsbruk hjemme, på jobb, på valgkamp. En stund går de i parterapi. De må også få profesjonell hjelp til å bli gravide. Både Malia og Sasha er prøverørsbarn. MichelleObama tegner ikke noe glansbilde av parforholdet. Hun er påfallende åpen, men tvers igjennom lojal.
Hun er også åpen, og det mange vil kalle lite «presidential», i sin kritikk av Donald Trump. Hun sier rett ut at Trump har satt familiens sikkerhet i fare, og hun raser over hans behandling av kvinner. Mange har ment at hun går for langt her. På den annen side kan man si at det ville være umoralsk å tie om rasismen og kvinnefiendtligheten som nå preger toppen i amerikansk politikk.»– Inger Bentzrud, Dagbladet
Min historie, 2018
«Les boken, om ikke annet for å minne deg selv på at det ikke alltid har vært hakkende galt i USA. Obama minner oss på at ingen kamper mot fordommer er vunnet for godt, og at forandring skjer sakte, men ikke av seg selv.»
– Mari Grydeland, Aftenposten
Min historie, 2018
– Knut Hoem, NRKAlt det vakre, 2021«Selv de mest kyniske vil bli sjokkerte over hvor ute å kjøre Hunter Biden var inntil nylig. Så sent som våren 2018 ser vi ham i en Bungalow i Los Angeles. Da har han til og med lært seg å koke det sterkt avhengighetsdannende stoffet selv. Han ble faktisk «absurd god til det», som han selv skriver.
Også livsfortellingen, som altså utkommer ganske nøyaktig to år etter at mannen ble nykter (la oss håpe det holder denne gangen), fremstår som godt kokt sammen – ikke minst fordi Hunter Biden forstår seg på hvor viktig det er å koke hendelsene ned.»
Boken er et journalistisk mesterverk, skrevet i moll, men ikke uten håp.
– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
Store forventninger, 2020
– Morten Strand, DagbladetStore forventninger, 2020«Boka til Mak er en vekker. Til ettertanker. For så presis i sine analyser og skildringer er Mak, at han har skrevet boka som alle utenriksjournalister med respekt for seg selv skulle ønske at de selv hadde skrevet. Og her skal man lytte, for dette er komplimenter som sitter langt inne.»
«Tankevekkende...(Haigs)hardt tilegnede livsvisdom ber oss reflektere over hvordan vi kan leve i nået - og i samme håndvending skaper han en vidunderlig innsiktsfull beretning om livet i den evig påkoblede SOME-tidsalderen. Mindfulness for den virkelige verden.»
– Observer
Livet på den nervøse planeten, 2020
«Morsom, ærlig og engasjerende.»
– Sunday Times
Livet på den nervøse planeten, 2020
"Ernst H. Gombrichs En liten verdenshistorie er historieformidling på sitt beste: Den gjer det lett å lære, utan å forenkle eller ufarleggjere historia. [...] Det praktfulle ved Gombrichs pedagogikk er at ein uansett ikkje treng å notere for å få med seg det viktigaste. Det kjem så å seie av seg sjølv, når Gombrich gjer historieformidling til forteljekunst. Det gjer han ikkje på den storslegne, episke måten, ved å redusere historia til ei samanhengande forteljing. Heller ikkje på den meir fragmentariske måten, ved å fortelje eit mylder av mindre, sjølvstendige forteljingar. Snarare held Gombrich på lesaren ved å gi tankevekkjande samanlikningar og kople historiske fenomen til eller frå kvarandre, stundom også ved å stille direkte spørsmål til lesaren. Det er i sjølve forteljehandlinga at det eventyrlege drivet i boka blir til: «Alle historier begynner med ”Det var en gang”. Og det er nettopp det denne historien handler om: Det som en gang var».
[...] tonen i boka [er] ganske umiddelbar, ofte litt munnleg, utan at den blir mindre litterært tiltalande av den grunn. [...] Ein gjennomgåande styrke i boka, er at Gombrich ikkje berre vekkjer historia til live for den unge lesaren, men at han også vekkjer viktige refleksjonar om kva historie er og korleis den – alltid feilbarleg – blir til."
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no
En liten verdenshistorie, 2016