Laster...
«Moss» - 2024
«Dette er en litterær og elegant roman, ikke en tradisjonell krim. Men her er et drap, en etterforskning og en løsning. Romanens verdi ligger ikke i etterforskningen. (...) Fascinerende saker, ulikt det meste annet du har lest, uansett sjanger.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
«Moss» - 2024
«Med glimt i øyet og historisk innsikt tar Ola Innset oss med til Moss og nyliberalismens fatale konsekvenser for lokalsamfunnet. (...) Krimen, karakteren og byen danner dermed et trefoldig mysterium som gir lesinga et fornøyelig driv. (...) Innsets byskildringer er også forbilledlig gjennomført. (...) en roman jeg koste meg med, samtidig som den setter fingeren på alvorlige konsekvenser av en politisk utvikling.»
– Sigrid Elise Strømmen, Vinduet
«Makta i drakta» - 2024
«Eirik Grasaas-Stavenes viser hvorfor utenriksjournalistikken ikke er komplett uten en tur innom fotballtribunen. ... Dette er svært godt journalistisk håndverk, hvor det personlige og tilsynelatende trivielle forteller komplekse historier om både fotballen og verdenspolitikken. ... . «Makta i drakta» forteller om det fellesskapet vi kanskje mistet under nedbyggingen av sosialdemokratiet, men også hvor det fortsatt finnes. Fotballtribunen er et av få steder i dag hvor jeget settes i nattmodus og det bare finnes et vi.»
– Joakim Randa Berthelsen, Klassekampen
«Makta i drakta» - 2024
«Han har kalt boken «Makta i drakta», men det er egentlig makta bak drakta han utforsker. ... skildringen av en Start-tilhengers misunnelse i samvær med en togvogn full av Brann-fans er vakker som en sen scoring.»
– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
«Seks historier» - 2021
«Mørk villmarksthriller ... forfriskende original ... virkelig kul setting ...»
– Ingvar Ambjørnsen, Dagbladet
«Seks historier» - 2021
«Original og skummel podcast-krim ... En skummel og lovende debut.»
– Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad
«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Den skyldige» - 2021
"A first-class thriller...David Baldacci's four bestselling novels about government assassin Will Robie have straddled that line of edgy, high-concept suspense, augmented with a bit of the political thriller, and deep character studies. In The Guilty, Baldacci takes a different tack with a more personal, but just as thrilling tale about Will's past, giving compelling insight about how he became a man so willing to kill for his country."
– Sun-Sentinel (FL)
«Den skyldige» - 2021
"The story sings...Baldacci is a gifted storyteller, and he knows how to keep the pages turning."
– Associated Press
«Den skyldige» - 2021
"Baldacci fans will not be disappointed. The action is slam-bang with his trademarked twist. Once past the climax, you'll find yourself flipping back and rereading to find the clues the author has sprinkled throughout."
– Florida Times-Union
«Den skyldige» - 2021
"Another tremendous entry in the best-selling thrillermaster's increasingly impressive resume...it is the relationships that truly stand out. Among the most noteworthy is the rapport between Robie and Reel, with the professional and personal trust and respect that the two share for one another - having risked it all for each other several times before - feeling believable and compelling, not to mention being the source of a fair amount of witty banter. The tense dynamic between Robie and his father is palpable as well, and their shifting relationship - and how they both deal with the wounds of the past - is one of the book's highlights...A labyrinthine journey full of dead ends and surprising turns, with new reveals doled out at regular intervals as the story builds to its shocking conclusion, a spectacular double-twist climax that will leave even the most jaded thriller readers impressed."
– The Strand Magazine
«Den skyldige» - 2021
"It's indisputable that Baldacci's handling of action just gets better and better....the action in small-town Texas will end up rivaling anything Robie has encountered in his long years of serving his government."
– NJ.com
«Den skyldige» - 2021
"David Baldacci has never been better than in THE GUILTY. His latest to feature conflicted assassin extraordinaire Will Robie takes the character - and series - to new heights....A stunning success from one of America's great literary talents."
– Providence SundayJournal
«Fritt fall» - 2019
"Det er nesten så man må klype seg i armen over at Roderick Gordon og Brian Williams´ fantasyserie «Tunneler» ikke for lengst har konkurrert ut Harry Potter og hva som helst av fantastiske fortellinger innen sjangeren (...) Jeg skal ikke røpe hva som skjer, av hensyn til dem som har lest de to første bøkene i serien. Til dem som ikke har gjort det vil jeg bare si: HVA HAR DU IKKE GÅTT GLIPP AV? (...) Spenningen er om ikke enda større i denne tredje boka. Gordon og Williams har så langt gitt meg en av mine beste leseopplevelser noen gang."
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
«En kamp til» - 2016
"(...) denne historien bør røre og engasjere også dem utenfor fotballfamilien"
– Andreas Selliaas, Sportens uutholdelige letthet
«En kamp til» - 2015
«En kamp til er kanskje den aller viktigste boka av eller om en norsk idrettspersonlighet noen gang.» «I en verden der fotballbiografier ofte er 'kiss and tell'-bøker der man utleverer andre, handler denne om å utlevere seg selv. Og det er helt rått, gråten sitter flere ganger i halsen.»
– Lars Johnsen, Josimar
«En kamp til» - 2015
"Vond, men viktig lesning. (...) Claus Lundekvams selvbiografi er en sterk beretning om avhengighetens ødeleggende kraft (...) Boka bør bli obligatorisk lesning for norske idrettstalenter."
– Endre Ruset, Dagbladet
«En kamp til» - 2015
"Norge har endelig fått en fotballbiografi for voksne lesere – en bok som handler om mer enn det som foregår innenfor krittlinjen. (...) Claus Lundkvam er menneskelig. Lite og stort. Redd og modig. 3-2. Et flott resultat."
– Roar E. Jacobsen, Haugesunds Avis
«En kamp til» - 2015
"En kamp til er først og fremst ei drivande historie."
– Gudmund Skjeldal, Bergens Tidende
«En kamp til» - 2015
"Det blir nok lenge til det kommer en sterkere norsk idrettsbok."
– Audun Vinger, Dagens Næringsliv
«En kamp til» - 2015
"Boka til Claus handlar ikkje om ein avdanka fotballspelar, ein ny George Best eller Gazza. Det handlar om ein mann på 42 år som tek innover seg vala han har gjort. Som angrar, og som ser deg i augo når han seier det. Boka gjer vondt, engasjerer, får deg til å le, sitja med ein klump i halsen."
– Marsteinen
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"[...] en roman som i både stil og tempo minner om en rockelåt, og som med bokens egen terminologi kunne ha vært skrevet av Dr. Feelgood."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Arne Svingens seneste bok må kunne kalles en skikkelig feelgoodroman. Bland Nick Hornby og Fredrik Backmann, så vet du omtrent hvordan den låter."
– Anders Holstad Lilleng, Demokraten
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
«Det bobler godt når Arne Svingen leverer en ny bok, det være seg barne- og ungdomsbøker, eller som her en voksenroman. Her får han dessuten strø om seg med sin kunnskap om populærmusikk. (…) Svingen har gang på gang bevist at han er en kløktig historieforteller, og når han hiver inn en passe dose med feelgood-faktor som her, blir det ganske så underholdende»
– Pål Andreassen, Moss avis
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
– Erik Valebrokk, erikvalebrokk.no, 13.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Romanen gir altså assosiasjoner til Nick Hornby, ikke minst «High Fidelity» og «Gutter er gutter». Birger er en sjarmerende nerd"
– ØRJAN GREIFF JOHNSEN, Adresseavisen
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Lesere av Arne Svingens barne- og ungdomsbøker vil nikke gjenkjennende til den språklige lekenheten og uslitelige galgenhumoren (…) Forfatteren tar denne sannsynligvis nokså utbredte personlighetstypen på kornet."
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
– Endre Ruset, Dagbladet«En kamp til» - 2015
" Vond, men viktig lesning. (...) Claus Lundekvams selvbiografi er en sterk beretning om avhengighetens ødeleggende kraft (...) Boka bør bli obligatorisk lesning for norske idrettstalenter."
– Roar E. Jacobsen, Haugesunds Avis«En kamp til» - 2015
"Norge har endelig fått en fotballbiografi for voksne lesere – en bok som handler om mer enn det som foregår innenfor krittlinjen. (...) Claus Lundkvam er menneskelig. Lite og stort. Redd og modig. 3-2. Et flott resultat."
– Gudmund Skjeldal, Bergens Tidende«En kamp til» - 2015
«En kamp til» er først og fremst ei drivande historie.
– Audun Vinger, Dagens Næringsliv«En kamp til» - 2015
"Det blir nok lenge til det kommer en sterkere norsk idrettsbok."
«En kamp til» - 2015
"Boka bør leses av spillere og ledere på alle nivåer i norsk fotball."
– Leder, Dagsavisen
– Andreas Selliaas, Sportens uutholdelige letthet«En kamp til» - 2015
"(...) denne historien bør røre og engasjere også dem utenfor fotballfamilien"
«Monogram-mordene» - 2015
«Hvis man liker god, gammeldags gåtekrim, er dette en underholdende og langt over middels velskapt fortelling.»
– VG
«Monogram-mordene» - 2015
«Hannah har fått til hver minste detalj – det er en bragd å få leseren til å glemme så fort at romanen faktisk ikke er skrevet av Dame Agatha selv.»
– The Times
«Monogram-mordene» - 2015
«Plottet er snedig, løsningen imponerende intrikat. Heisaturen som Sophie Hannah tar oss med på, er en ren fornøyelse.»
– The Guardian
«Monogram-mordene» - 2014
"Uansett hvilket navn som står øverst på forsiden. Dette er Poirot. mest imponerende er det at det ikke føles som en stivbent, mekanisk kopi. Hannah skriver lett, ledig og avslappet og fortsatt helt innenfor det christieske univers. Incroyable!"
– Ola Hegdal, Dagens Næringsliv
«Monogram-mordene» - 2014
"For hardbarka Christiefans, vil Hannahs bidrag være velkomment - gjenkjennelig i all sin sjangerlikhet. Det er en hyggelig type krim, dette, uten blod og gørr og utbrodert bestialitet, og uten å plage leseren med vanskelige storpolitiske temaer."
– Gerd Elin Sandve, Dagsavisen
«Monogram-mordene» - 2014
"(...)hvis man liker god, gammeldags gåtekrim, er dette en underholdende og langt over middels velskapt fortelling, mener VGs anmelder om gjenopplivingen av Agatha Christies krimklassiker."
– May Grethe Lerum, VG