«Energirevolusjonen» - 2026
«Boka er etter min mening et referanseverk for den som vil forstå sammenhengen mellom energi og klimapolitikk, og gir en fantastisk oversikt over de globale energiressursene.»
– Magnus Takvam, Altinget, 02.02.2026
«Energirevolusjonen» - 2026
«Boka til Cicero-forskaren boblar over av formidlingsglede, der alt frå prinsippet bak fisjonskraft til solenergi blir forklart med smittande entusiasme.»
– Sveinung Rotevatn, Morgenbladet, 30.01.2026
«Energirevolusjonen» - 2026
«... gir en grundig, velinformert og pedagogisk innføring i et emne som er vanskelig å sette seg inn i.»
– Ola Hegdal, nrk.no, 30.01.2026
«Energirevolusjonen» - 2026
«... viktige fakta til en offentlig debatt om en nødvendig energirevolusjon.»
– Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Den usannsynlige seriemorderen» - 2025
«Boka om Arnfinn Nesset er dokumentarlitteratur av ypperste klasse. ...
Boka er særdeles velskrevet, og forfatteren viser en penn og en refleksjonsevne vi ikke altfor ofte ser i dokumentarlitteratur ...
Den usannsynlige seriemorderen har blitt en særdeles vellykket bok. Og den er tidvis spennende som en kriminalroman. Dokumentarlitteratur blir ikke mye bedre enn dette.»
– Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen, 18.09.2025
«Den usannsynlige seriemorderen» - 2025
«Sætres kritikk av navngitte etterforskere er drepende, det samme med rettspsykiaterne, aktor og lagmann. ...
Fra debuten med Den lille stygge sjokoladeboka (2004) har han vært landets fremste utøver av den subjektive nyjournalistikken. ... fortelleren evner å smitte leseren med sitt eget sannhetsdriv. Åpningskapittelet er smått genialt
... Det er suverent gjort. Den usannsynlige seriemorderen er i det hele tatt sjelden godt løst, og bekrefter Simen Sætres posisjon som en av våre aller fremste dokumentarforfattere.»
– Ivo de Figueiredo, Morgenbladet, 18.09.2025
«Den usannsynlige seriemorderen» - 2025
«En gravejournalistisk bragd »
– Jon Rognlien, Dagbladet
«Den usannsynlige seriemorderen» - 2025
Den usannsynlige seriemorderen er en journalistisk kraftpresentasjon fra en av våre aller beste fortellere.
– Knut Gjerseth Olsen, Klassekampen
«Mørkets venstre hånd» - 2025
«At Cappelen Damm har valt å setje om boka på nytt, er prisverdig.»
«... viser Le Guins meisterlege imaginasjonskraft.»
– Hilde Vesaas, Dag og Tid
«Mørkets venstre hånd» - 2025
«Å gi seg hen til Le Guin, er å gi seg hen til magien, til fantasiens ytterkanter. Måtte hun få mange nye norske lesere!»
– Elise Winterthun, Klassekampen
«Mørkets venstre hånd» - 2025
«... en usedvanlig rik og levende roman.»
«... en verden man kan forsvinne i som leser.»
«Og plottmessig er romanen – med en grunnstruktur som palassintrige og geopolitisk thriller – dessuten noe av en pageturner.»
– Olaf Haagensen, Morgenbladet
«Mørkets venstre hånd» - 2025
«Endelig er den legendariske science fiction forfatteren Ursula K. Le Guin tilgjengelig på norsk igjen. Og for en grensesprengende reise denne klassikeren er.»
«... hjernen ekspanderer i takt med lesningen.»
– Hilde Slåtto, Vårt Land
«Vreden» - 2024
«Boka innfrir (...) den er intelligent på alle plan.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Vreden» - 2024
«Perfekt, klassisk krimmysterie og moderne psykologisk thriller i ett.»
– ., Booklist
«Vreden» - 2024
«Enestående psykologisk thriller inspirert av Agatha Christie og Sunset Boulevard. En karakterdrevet, atmosfærisk nytelse.»
– ., Publisher's Weekly
«Vreden» - 2024
«En triumf - bare strålende.» Stephen Fry
«En imponerende oppvisning i spenning. Dette er trolig hans beste bok. Ikke gå glipp av den.» Steve Cavanagh,
«Fantastisk - en forførende labyrint av vendinger og overraskelser, enda bedre enn Den tause pasienten.» JP Delaney
«For fans av intelligente, klaustrofobiske og overraskende thrillere, treffer Vreden på alle måter.» David Baldacci
«Et klassisk, innfløkt og strålende mordmysterium. Smart og djevelsk fornøyelig lesning.» Chris Whitaker
«Dristig, intelligent og overbevisende. Dette er den beste romanen av fra Alex Michaelides.» Sophie Hannah
«Når du tror du vet løsningen, tar du feil.» Linwood Barclay
«En meget sofistikert bok som tar det klassiske mordmysteriet til nye høyder. Den upålitelige fortelleren er helt fabelaktig.» Harriet Tyce
– Andre forfattere, -
«Vreden» - 2024
«Unn deg selv en helg alene med Vreden!»
– ., Good Housekeeping
«Anna O» - 2024
«Matthew Blakes thriller Anna O lever opp til hypen.»
«Anna O fanger leseren allerede fra start.»
«... en meget god oppbygging som vi ikke ser så ofte i thrillersjangeren, og det er dette som gjør at leseren vender sidene.»
«Blake skriver godt. Det er en fryd å lese hans til tider sofistikerte språklige vendinger.»
«Er du på jakt etter et godt mysterium, fungerer denne boken utmerket.»
– Elin Brend Bjørhei, VG
«Anna O» - 2024
«Han doserer mesterlig sine små tvister»
«... noe troverdig i oppbygningen som gjør at man blir hekta.»
«Blake skriver engasjert og med sine Hitchcock referanser krydres historien ytterligere.»
– Gunn Magni Galaaen, Namdalsavisa
«Anna O» - 2024
«Original og velskrevet psykologisk thriller om søvnforbrytelser.»
«... en velskrevet og spennende psykologisk thriller rettet mot intellektuelt orienterte lesere.»
– Marit Egaas, Stavanger Aftenblad
«Anna O» - 2024
«Ohlala, for et plott!»
«Historien er annerledes, uhyggelig - og vi tipper den kommer til å feste seg hos deg slik den har gjort hos oss.»
«Anbefales!»
– Kamille
«Bikkjer» - 2023
"Parallelle historier sys sammen til et klimaks, alle de løse trådene knyttes sammen mot slutten på en ypperlig måte, og det er umulig å ikke rives med når en leser Hanssens siste Elli krim."
"Med stor kraft, skaper han dramatikk av sjelden god kvalitet."
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Stjålet fokus» - 2023
«Johann Hari forklarer vårt ufokuserte virvar skarpt og inspirerende.»
«Skremmende lesning, men samtidig med nettopp den ukuelige optimismen som gjør at alle våre gode grunner til panikk, engstelse og svartsinn, trues av den lille flammen som lyser opp mørket. Selv om menneskeheten i vår tid bruker enorme ressurser og nesten alle våre krefter på å klemme ut av kloden enhver dråpe som kan gi fortjeneste, berømmelse og berikelse, finnes det åpenbare muligheter til å legge stresset til side og bare slappe av, leve det livet vi faktisk lever, ikke streve etter alt det andre.»
– Jon Rognlien, Dagbladet, 03.02.2023
«1795» - 2022
«... makeløs spenning i et lysende språk.»
«Et språklig nivå som ligger skyhøyt overdet meste som skrives i sjangeren»
«Jeg anbefaler trilogien på det varmeste»
– Stein Roll, Adresseavisen

«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.
Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
– Erik Valebrokk, erikvalebrokk.no, 13.04.2019

«To soldater» - 2012
«(...)høyt hevet over det meste av hva som blir skrevet i nordisk krim for tiden.»
«'Brutal fortelling fra ekstremt voldelig miljø.»
«I et av Sveriges høysikkerhetsfengsler soner Leon en lang dom for vold og narkotikakriminalitet. Han er atten år gammel, men allerede en garvet kriminell. I det gjengmiljøet han er en del av hjemme i drabantbyen Råby utenfor Stockholm, begynner reisen mot undergangen tidlig. De som er over soningsdyktig alder, utnytter ni-tiåringers behov for tilhørighet, ved å la ungene selge dopet og skjule tyvegods og våpen. Slik har Leon selv startet sammen med bestevennen Gabriel. Nå er de helt øverst i pyramiden. Leon bak murene. Gabriel utenfor. Men det skal bli en forandring. Snart.Det planlegges en spektakulær flukt. Men mens Leon har sittet inne, har Gabriel knyttet seg til Wanda. I utgangspunktet er hun en nødvendig brikke for gjengmedlemmene. Det er hun som smugler dopet inn til de av dem som sitter. Den følelsesskadde Gabriel har ikke tiltenkt henne en annen rolle enn den. Men så skjer det noe likevel. Og en dag er Wanda gravid. Hva da?«To soldater» er en brutal fortelling om et miljø så voldelig og fylt av hat at det er vanskelig å forholde seg til det. Og selv om forfatterne i et etterord medgir at de har strukket strikken vel langt, er de også påpasselige med å understreke at situasjonen i enkelte svenske forsteder er i ferd med å komme ut av kontroll.Det står fast at 5000 unge gutter under 21 er i ferd med å knytte seg til kriminelle gjengmiljøer à la det de skildrer i denne boken. Å rygge ut av disse miljøene er nesten umulig. Det blir korte liv, fylte av hat og vold. Og en total og livsfarlig forakt for hver eneste enkeltperson og gruppe som kommer i deres vei. Fra politi og sosialvesen, til de lokale brannmennene som rykker ut for å slukke deres påsatte branner. Hver eneste dag.
Politimennene Jose Pireira og Ewert Grens settes under et umenneskelig press, og til slutt brister demningen på flere steder samtidig.
Roslund & Hellström når denne gangen ikke helt opp til det nivået de maktet å holde i sin forrige bok «Tre sekunder». Det er ikke å vente. En slik innertier kan man ikke få til hver gang. Når jeg likevel anser «To soldater» for å være høyt hevet over det meste av hva som blir skrevet i nordisk krim for tiden, er det samtidig nødvendig å gjøre oppmerksom på at dette er deprimerende lesning. Så langt fra det innesnødde godset som det er mulig å tenke seg. Og et godt stykke til.»
– Ingvar Ambjørnsen, VG

Anmeldelser for Christoffer Staib