Norske kommuner leier ut boliger til vanskeligstilte som ikke finner en egnet bolig på det private markedet. Den kommunale utleiesektoren er et av velferdspolitikkens siste sikkerhetsnett, og bidrar til den politiske målsettingen om at alle skal bo godt og trygt. På tross av dette er den nesten usynlig i forskningslitteraturen om velferdsstaten og lite omtalt i offentlige dokumenter. Ambisjonen bak boken er derfor å formidle ny kunnskap til forskere, praksismiljøer og samfunnsinteresserte om en boligsektor med stor velferdspolitisk betydning og mange utfordringer.
Forfatterne har bakgrunn fra ulike samfunnsvitenskaper som sosiologi, samfunnsgeografi, sosialt arbeid og samfunnsøkonomi. I boken belyser de kommunal boligutleie fra forskjellige vinkler og med varierte kvalitative og kvantitative metoder. Samlet sett tegnes et nyansert bilde av grunntrekk og variasjoner i den kommunale utleiesektoren, som utfyller den eksisterende forskningslitteraturen om kommunal bolig som boligsosialt virkemiddel, hjem for beboerne, erstatning for statlige institusjoner samt arena for oppvekst og integrasjon.
