"tyngde av fallende skygge" er Kristian Hæggernes' debut. En på mange måter oppsiktsvekkende debut da forfatteren allerede viser et stramt poetisk språk og dikterisk særpreg.
Diktene beveger seg i spennet mellom det kosmiske (astronomiske) og det nære i form av en klaustrofobisk kroppslighet. Diktene kan handle om ensomhet. De kan handle om lengsel. De kan beskrive en søken etter mening. Diktene leker, utfordrer og setter tankene i spenn da de ulike bildenes kreativitet rykker og forrykker vante forestillinger.
tyngde av fallende skygge har tempraturer og Hæggernes har levert en klassisk, stram og senmodernistisk diktsamling.
Månens musikk er stillheten
når du tar cd-platen ut av spilleren
Speilbildet ditt i spiralen
du vet er der Gjennom et trilobittøye
ville solformørkelsene være hyppigere
og vare lengre Da hun gikk forbi
kjente du tykkelsen
i din egen nakkehud
Insektføtter trampet takten
til din sammentrekning
