Trygve Bratteli-en fortelling

"Det er ikke godt å si når Trygve Bratteli entret undertegnedes bevissthet, men det må ha vært midt på sekstitallet en gang, og gjennom TV-ruta, det mediet man sier aldri ble hans. Han ble født på Nøtterøy i 1910, omtrent samtidig med at Oskar Braaten debuterte med "fortællinger", som i tidens ånd ble døpt "Kring fabrikken". Undertegnede er født i 1954 og tilhører dessertgenerasjonen, avlet og oppdratt i ly av niårig skole, sunn mat, full sysselsetting og ungdomsidealer som spilte elektrisk gitar og var på kant med det meste. Og sett fra min barndom i sekstiåra, og antagelig også fra mine barns barndom, framstår Brattelis barndom, før og under første verdenskrig som et trist juleeventyr av Dickens."

Slik åpner Roy Jacobsen sin bredt anlagte biografi om Trygve Martin Bratteli og det politiske rommet rundt ham. Det er blitt en personlig og dramatisk fortelling, som ikke bare går tett innpå hovedpersonen, men også gir et fargerikt gruppebilde av de menn som etter andre verdenskrig skulle komme til å styre utviklingen i landet.

"Det er den beste fortelling som er skrevet om en nordmann født i det tyvende århundre."

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.

Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.
Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet(1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) ogBare en mor(2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den foreløpig siste boken i serien, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.
Oversikt over Barrøy-serien finner du her.
I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.