Tredve dager i Sandefjord

Han legger en hånd på dørhåndtaket på neste dør og sier det er systua, åpner den og der sitter de. Syv damer ved hver sin symaskin rundt et bord som i Fredrikssons fabrikk: – Dette er Tordis, hun kommer på systua i morgen. Jeg er helt fælen. De kikker opp under brilleglassene nederst på nesen, men de har jo allerede sett meg. To damer i sekstiårene i fengselsuniformer står ved et bord lenger oppe, med kjekke korte frisyrer, hilser uinteressert, det er ikke like fatalt for dem som for meg. Jeg er på ferie hos fremmede, er noen streng i stemmen, begynner jeg å gråte.

I nystrøket bluse og med en altfor stor koffert kommer dramatikeren Tordis til Sandefjord fengsel for å sone tredve dager for promillekjøring. Hun vil synke i jorden, og kan ikke komme seg fort nok inn. Innenfor murene er tretten kvinner tilfeldig tumlet sammen; narkovrak, brannstiftere, smuglere og NAV-svindlere. De ser på Hotel Cæsar, syr vinhøner og strikker lommetøfler. Tonen er røff, og humoren rå. Tordis nullstiller seg og prøver å gli ubemerket inn i fellesskapet. Romanen skildrer tredve dager i et psykisk grenseland, der hun gjør seg mange refleksjoner om hvem hun er og hva det vil si å sone.

«God bok og godt gjort Hjorth!»

«Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur.»

«Tredve dager i Sandefjord er ei god bok. Teksten er velskriven, reflektert, kjenslevar og tett på hendingane og reaksjonane.»

«Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører.»

«Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite.»

«Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte.»

«Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt.»

«Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også -og ikkje minst- ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon.»

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.