”Tanker er rare. De kommer når en minst venter dem. De spør aldri om det er upassende eller om de forstyrrer; nei da, de tramper inn og bryr seg ingenting om det er nyvasket, om en har besøk eller om en hviler. Eller de holder seg borte og er musestille når en trenger dem. Hvor ofte har vi ikke tenkt så det har knaket i knollen, uten at annet skjedde enn at ei gammel hodepine kom hinkende og lurte på om det var den vi kalte på.”

Undring og observasjon er tenkningens brennstoff. Inge Eidsvåg observerer og undrer seg over mye: et skjørt edderkoppnett, lyden av tåke, vennskapet med en måke, stjernehimmelen, PowerPoint, fastelavnsriset, lyder som blir borte, øyeblikk som aldri tar slutt – og mye annet.

Men han gjør mer enn å observere, han deler også sjenerøst sine refleksjoner med leseren. Om middagshvilens helbredende virkning, om lekens betydning, om verdien av å sitte og glane, om å leve som en sonate av Mozart, om gode gjerninger som redder verden. Eller han gir råd til skrøpelige skiløpere om hvordan de kan unngå å vekke oppsikt i løypa.

I 2008 har Inge Eidsvåg vært fast morgenkåsør i NRK i 30 år. Flere av epistlene i denne boka har vært framført som radiokåserier, men her er også mange nyskrevne tekster.

Forord av Jonas Gahr Støre.

"Det gode kåseriet forsvant med TV, gjorde det ikke? (...) Noen er fortsatt igjen, Inge Eidsvåg er antakelig den fineste av dem. Når han setter livet sitt ut på anbud og våger spranget inn i en mottaker der ute, personlig og fri for ord som man og en, er det mulighet for å bli klokere. Ikke sprenglærd klokere, men klokere. (...) Dette er gull for lærere. Alle som lærer."