Stille dager i Mixing Part

Stille dager i Mixing Part er en sorthumoristisk samlivsroman, dypt foruroligende, med mesterlige dialoger og drivende språk.

Nina har rett. Telemann tenker på Nigella Lawson. Han liker ikke godt å snakke om det, men han tenker på henne ganske ofte. Det begynte med at Nina ga ham Nigellas fristelser, en kokebok, i fødselsdagsgave.

Nina Telemann. 43 år. Norsklærer i den videregående skolen. Nærsynt. Brilleglassene fire centimeter tykke. Neida. Én centimeter. Men det er også mye.
Bror Telemann. 42 år. Dramaturg på Nationaltheatret. Drømmer om en dag å skrive teater selv. Et helvetes godt stykke. Som setter det hele på plass. Utmerket syn. Alkoholproblemer? Neeeei. Ikke egentlig.
For tiden på ferie med deres tre barn i Mixing Part, eller Garmisch-Partenkirchen som byen egentlig heter. Ekteskapet er i krise, for hun elsker alt det tyske, mens han hater det. Han går rundt med sin notisbok og tenker på å skrive et skuespill. Og på Nigella, den engelske kokebokforfatter, som han er så forelsket i.

Stille dager i Mixing Part er en sorthumoristisk samlivsroman, dypt foruroligende, med mesterlige dialoger og drivende språk.

"Det er flere temaer i romanen, om språkets og konvensjonenes tomhet, om å være eller ikke være i kontakt med seg selv, kjærlighetens vilkår i vår tid. Men for alle som setter pris på Loes bøker, så er kjennetegnene på humoristiske kvaliteter med en tragikomisk livsoppfattelse i bunnen, rikelig tilstede."

"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best."

"Loe mestrer denne moderne subsjangeren godt, parodi på prosjektbeskrivelseshelvetet, og får en hel del komikk ut av Telemanns monomane indre liv."

"Slike førtiårskriser er eit ynda tema i litteraturen, og Loe turnerer det på meisterleg vis (...) Ein roman det er absolutt verdt å lese."

"For lesaren er det berre å gi seg hovudristande over. Teksten er vittig, lett å lese og sikkert lett å gløyme. Men det er ikkje Loe sitt ærend å grave djupt i menneskesinnet. Han skaper ikkje innleving og medkjensle, men latter. Eit svært vellykka særtrekk ved teknikken hans denne gongen, er elles dei mange og lange replikkvekslingane mellom mann og kone, korte og kvardagslege setningar som dei kastar på - og forbi - kvarandre."

"Men så er det altså direkte festlig lesning allikevel, og man undres fornøyd nok en gang over Erlend Loes litterære grep. (...) Og takk til Erlend Loe, som gir næring til lese-humring i høstkvelden."

"Erlend Loe er tilbake i noe nær toppform."

Erlend Loe

Erlend Loe (f. 1969) er en kritikerrost og prisbelønt forfatter, anerkjent kritiker, oversetter, gjendikter og film- og serieskaper. Han er oppvokst Trondheim og bosatt i Oslo. I 1993 debuterte han med romanen Tatt av kvinnen. Det store gjennombruddet kom med Naiv.Super (1996), som ble en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt, og raskt fikk betegnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentarromanen L, en parodi på den tradisjonelle ekspedisjonskulturen og denne kulturens litterære sjanger. For L ble Loe tildelt Bokhandlerprisen, og i 2006 mottok han også Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for boken. I 2001 kom Fakta om Finland, en absrud historie om en mann som lager en brosjyre om Finland for å øke nordmenns interesse for nabolandet i øst.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i kultromanene Doppler(2004),Volvo Lastvagnar(2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den (2015). I Muleum(2007) møter vi ensomme og fandenivoldske Julie som er mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing part, en svart, humoristisk samlivsroman, i 2011 Fvonk, historien om vennskapet mellom en tidligere gange- og mosjonsentusiast, og en litt sliten statsminister ved navn Jens. I Vareopptelling (2013), møter vi den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos, inspirert av et opphold i Istanbul. Dyrene i Afrika (2018) er en historie om avmakt, aktivisme, avvik og tøylesløst begjær, der fem enkeltpersoner - en tannlege, en biolog, en filmklipper, en forfatter og en politietterforsker - kjenner dragninger og tilbøyeligheter rettet mot dyr, som de ikke forstår hvor kommer fra. I Helvete(2019) finner nyskilte Rakel en trapp i hagen som fører lukt - ja - til helvete, der hun faller for fanden selv. Giæver og Iunker(2022) er skrevet av Erlend Loe i storform, om en flere hundre år gammel nabokonflikt.
Erlend Loe er også en suksessrik barnebokforfatter, der bøkene om truckføreren Kurt, illustrert av Kim Hiorthøy, står sentralt. Serien består av Fisken (1994), Kurt blir grusom (1995),Kurt quo vadis(1998), Kurt koker hodet (2003), Kurtby (2008) og Kurt kurér (2010). Oversikt over tilgjengelige titler i Kurt-serien finner du her. Andre barnebøker fra Loes hånd er Rumpemelk fra Afrika (2012), illustrert av Alice Lima de Faria, Politiland (2016) illustrert av Thore Hansen - og de prisbelønte bildebøkene Den røde hunden (2008) og Hvem rumpet brunosten (2021), som begge er illustrert av Kim Hiorthøy.
Loe har også gitt stemme til den amerikanske poeten Hal Sirowitz' med sin gjendiktning av Sa mor (1997) og Sa terapeuten (1998). Han har også gjendiktet Adam Mansbachs Sov, for helvete! (2011), både til norsk og nynorsk språkdrakt.
Som film- og serieskaper, kan Erlend Loe se tilbake på suksesser som TV-seriene Kampen for tilværelsen (2014) og Gutta på skauen (2022), som han har skapt i samarbeid med Per H. V. Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen. Gutta på skauen er også utgitt i bokform (2021).
Av alle gjeve priser Erlend Loe har blitt til del, er det verdt å nevne tildelingen av Liv Ullmann-prsien i 2016, der juryen beskriver Loe som "en multikunstner som i stor grad har preget norsk kulturliv gjennom de siste 20 år."