Stasia

Sakte bøyde du deg fram og strøk lakk på tåneglene, en etter en. Du sa at du fargela en negl for hvert år du hadde igjen å leve. Ti til sammen. Blås på dem, sa du så til meg, og jeg bøyde meg ned og blåste. Da løsna alle neglene dine. De løsna og falt på gulvet. Og de ble liggende der nede, på det blå gulvteppet i bilen. Ti til sammen.

Armin og Stasia lever et trekkfuglliv. Foreldrene driver en omreisende entreprenørvirksomhet i Europa, og en dag henter de barna, som har bodd en stund hos sin mormor i Norge, og tar dem med seg fra land til land. Hvordan klarer Armin og Stasia å holde ut denne reisen? Er det søskenkjærligheten? For Armin og Stasia blir livet først bra når de klarer å bedøve St. Peter med kloroform og snike seg inn i himmelriket. Da får de drikke så mye krutt de vil, og sammen med mormora åpner de alle kumlokk. Først da blir de lykkelige.

Les mer om boken her.

"For denne boka eier en egentone som klinger av absurdisme og surrealisme, barnlig logikk og hemingwaysk antydningskunst. En tett miks av undertekst, sprelske fabuleringer og ung kroppslighet som er frapperende og ganske annerledes enn alt jeg tidligere har lest om rotløse barn i drift.(...) Det hele er stilsikkert og tankevekkende turnert av en debutant som vet hva han driver med."

Peter Franziskus Strassegger

Peter F. Strassegger ble født i 1984, i Graz i Østerrike. 12 år gammel flyttet han til Jæren, et sted han vendte tilbake til etter et opphold i Oslo som voksen.

Strassegger debuterte med romanenStasia (2012), som han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2015 ga han ut den kritikerroste romanen Før de henter oss, og i 2017 utkom Slutten på flagget vårt, også den til kritikerros. Om stein og jord er hans femte roman.

"Peter Strassegger scorer på kreativitet og originalitet."

"Stasia er opprivende lesning: barnets lyse og naive fortellerstemme gjør det mørke enda mørkere. Boka kribler lenge i bakhodet, og får meg til å håpe på mer av denne typen litteratur fra Strassegger: uvanlig, oppfinnsom og oppslukende."

(...) den evner helt fra begynnelsen av å gi formidle stor uro, som varsler en dyster utgang.(...)en lovende debut."

"Med barnet som forteller åpnes muligheter for å eksperimentere både språklig og med leserens tillit til fortelleren. Strassegger kjenner mulighetene og bruker dem godt i Stasia, som har blitt en underlig, dyster roman.(...) Språket er vilt og undrende, dansende og samtidig stramt"

"Stasia er opprivende lesning: barnets lyse og naive fortellerstemme gjør det mørke enda mørkere. Boka kribler lenge i bakhodet, og får meg til å håpe på mer av denne typen litteratur fra Strassegger: uvanlig, oppfinnsom og oppslukende."