Med Jaran har sotten kommet til Stuphedla. Eirill og Gygri bruker det de kan av seidkunnskaper og våker over ham dag og natt, men det ser likevel mørkt ut for drengen. Og han er ikke den eneste. Sykdom og død brer om seg, og ingen kan føle seg trygge, selv ikke Guds høyre hånd på Stuphedla.

Sverre rakk ikke å si mer før Audun Prest kom hoppende ut av skyggene. Han hadde en stor, tung lysestake i hendene, som han svingte mot Tideke som om det var et sverd han bar. Blikket hans var vilt, og han minnet mest om et fanget dyr, der han kom mot dem. Han freste så spyttdråpene sprutet fra munnen hans.

Stallkaren sjanglet et steg bakover og rakk så vidt å unngå å bli truffet.

– I Jesu navn, forlat kirken min! nærmest brølte presten. – Vik fra meg, Satans budbringere!