Samisk helse- og kulturforståelse i praksis

Tahlia Johnson er en stolt Warramunga-jordmor og aboriginsk akademiker som forsker på helse blant aboriginske og Torres Strait Islander-kvinner. Hun har solid klinisk erfaring fra Australia og jobber nå ved Flinders University, og forsker på urfolksperspektiver i læreplanene i høyere utdanning, kvinners og familiers helse, samt på koloniseringens innvirkning på helsesystemer og tjenester. Hun er spesialist i å implementere kvalitative urfolksforskningsmetoder i forskningsteam, og bringer et verdifullt perspektiv til forskningsfeltet.

Janne Isaksen Engnes er en norsktalende sykepleier utdannet ved Finnmark Sykepleierhøyskole i 1993. Hun har bred erfaring som sykepleier på lokalsykehus fra både medisinsk og kirurgisk praksis i Hammerfest og Narvik. Hennes praksis omfattet både voksne og barn, og samiske pasienter var vanlig. Engnes har siden 2005 vært lektor på sykepleierhøgskolen i Hammerfest. Gjennom en stipendiatstilling fikk hun anledning til å se nærmere på hvordan samiske pasienter og sykepleiere har opplevd møter og samhandling. Hun vokste opp i et kystsamfunn med kvensk far og sjøsamisk mor, som avviste sin sjøsamiske arv.

Erle Bårdsdatter Sæther er produsent for den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Sæther har tidligere jobbet som førstekonsulent ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, og har flere års erfaring fra samisk organisasjonsliv, blant annet i ungdomsorganisasjonen Noereh og i Garmeres, en forening for skeive samer.

Sara Margareta Kemi Nutti er same, og er oppvokst i en reindriftsutøvende samisk familie. Hun er bosatt i Jokkmokk, på svensk side av Sápmi. Hun er utdannet sykepleier, med en master i helsefaglig utviklingsarbeid. Masteroppgaven og kjærligheten til reinen ligger til grunn for hennes bidrag i denne boken. Hun løfter frem sammenhengen mellom reinen og samisk helse, en arv som er selve hjertet av deres, hennes, eksistens. Hun er ansatt som universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet, ved den samiske sykepleierutdanningen, lokalisert i Guovdageaidnu (Kautokeino).

Berit Andersdatter Bongoer født på Láhttar/ Lathari i Áltá /Alta og kom til Guovdageaidnu/Kautokeino i 1974 der hun jobbet som konstituert helsesøster. Samiske pasienters rettigheter og opplevelser i møter med helsetjenestene har stått hennes hjerte nært hele i hennes yrkesaktive liv. Hun har intensivutdanning, er psykiatrisk sykepleier og har tatt ledelsesutdanning. I tillegg har hun jobbet med psykisk utviklingshemmede og innenfor ledelse. I 1995 ble hun vitenskapelig tilsatt på Høgskolen i Finnmark/UiT. Hun var den første som underviste på nord samisk språk til sykepleierstudenter som tok sin utdanning i Kautokeino. Hennes mastergrad i 2002 på UiT handlet om psykisk helse og samisk kultur forståelse. I sitt doktorgradsarbeid gjorde hun dypdykk i samisk forståelseshorisonter og kommunikasjon om helse og sykdom. I pensjonisttilværelsen jobber hun i hjemmetjenesten Kautokeino ved behov.

Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk ved Sámi allaskuvla og disputerte i 2017 over avhandlingen Elevbedrift som inkluderende arbeidsmåte for elever med særlige behov. Hun har siden jobbet med inkludering i opplæringen på ulike nivåer gjennom flere publikasjoner og i undervisning for grunnskolestudenter og masterstudenter, både i samisk og ikke-samisk grunnskolelærerutdanning. Somby er samisk, men har vokst opp utenfor samiske kjerneområder og er særlig opptatt av hvordan man ivaretar samiske perspektiver i opplæringen både innenfor og utenfor samiske områder og på alle nivå i utdanningsfeltet.

Jan-Erik Henriksen er nordsamisktalende og dosent i sosialt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet. Han er leder av forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO). Hans forskningsinteresser er sosiale relasjoner, bærekraft, urfolks forhold til naturen, konflikthåndtering, forsoning og gjenoppretting.

June Brita Eira, er oppvokst i Guovdageaidnu (Kautokeino) og var blant de første som ble uteksaminert fra samisk sykepleierutdanning i 1998. Hun har videreutdanning i ledelse og master i distriktsykepleie. Eira jobber i dag som kommunalleder for helse og omsorg i Návuotna (Kvænangen) kommune.

Mun lean Gárena Máhte Mihkkila Ristiinna ja Ovlla Juhan Nils Pedara Nils Máhte June, ja lean bajásšaddan ja orron Guovdageainnus eallinagi. Gergen sámi buohccedivššároahpuin 1998, lean dasto čađahan jođiheaddjeoahpu ja buohccedikšumastera. Odne barggan suohkanjođiheaddjin dearvvašvuođa ja fuolahusbálvalusas Návuona suohkanis.

Berit Inger Anne Eira Buljo er født og oppvokst i Guovdageaidnu (Kautokeino), der samisk språk, kultur og reindrift har vært en naturlig del av hennes liv. Med røtter dypt forankret i samisk tradisjon, der natur, kultur og livssyn er uløselig knyttet sammen, bringer hun en unik innsikt til sitt arbeid. Buljo er helsesykepleier med snart 30 års erfaring fra helsetjenesten. Gjennom sitt arbeid er hun opptatt av viktigheten av kulturkompetanse og kultursensitivitet, bygget på samisk språk og kultur. Hun brenner for å sikre samiske helsetjenester som ivaretar behovene til samiske pasienter, og for at disse behovene blir forstått og respektert i helsetjenesten i hele Norge.

Soile Päivikki Hämäläinen, dr.philos., disputerte i 2023 med avhandlingen «I sound» – yoik as embodied health knowledge ved Fakultet for helsevitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Hämäläinen er født og oppvokst som finsk i Finland, og bodd i Norge siden 1986. Hennes forskningsinteresser er langtidsvirkninger for helse av ulike former av diskriminering og vold, særlig hos personer med minoritetsbakgrunn, og den kulturelle revitaliseringens helsebetydning. Hun arbeider for tiden ved RKBU Nord, UiT, som forsker i prosjektet med navnet KASUTA – Å vokse opp med kvensk/ norskfinsk bakgrunn, som undersøker unge kvener/norskfinner sine erfaringer og behov i møte med utdannings- og helsetjenester.

Nina Johnsen har vært vitenskapelig tilsatt på UiT siden 2011. Hennes spesialutdanning som intensivsykepleier ble gjennomført på UiT og hun har sin kliniske erfaring hovedsakelig fra spesialisthelsetjenesten. Hun har de siste årene jobbet med sykepleierstudenters gjennomføring av praksis i utdanningsforløpet i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Siden 2020 har hun vært arbeidspakkeleder i et stort prosjekt på UiT som heter Arktisk Samprax. Prosjektet utvikler og prøver ut nye praksismodeller for å styrke kompetanse, kvalitet og kapasitet i praksisstudier. Videreutvikling av samarbeidet mellom sykepleierutdanningen ved UiT og kommunene i landsdelen er også en del av prosjektet.

Inger Dagsvold er kreftsykepleier og forsker ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskningsinteresser er helse i en flerkulturell, historisk og samfunnsmessig kontekst i nord med særlig fokus på det samiske. Hun har sjøsamisk bakgrunn fra kysten av Vest-Finnmark.

Martin Sollund Krane har en ph.d. i statsvitenskap og arbeider som forsker ved Senter for omsorgsforskning Nord ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. I sitt arbeid har Krane spesielt vært opptatt av minoriteters rettigheter til, og tilbud om, likeverdige helse- og omsorgstjenester. Videre hvordan samhandling mellom ulike forvaltningsnivåer og ulike deler av helsevesenet spiller seg ut i styrings- og tjenestepraksis med tanke på likeverdige tjenester. Han har tidligere blant annet forfattet kunnskapsoppsummeringen Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Oppdatert kunnskapsoppsummering (2016–2021).

Torjer A. Olsen er professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsinteresser inkluderer urfolk og utdanning, kjønn i samiske samfunn, og makt og metode i urfolksforskning. Olsen er av sjøsamisk og norsk familie fra Tromsø-området.

Katrine Madej Brochmann er universitetslektor ved bachelorutdanningen i sykepleie ved UiT Norges arktiske universitet, studiested Hammerfest. Hun underviser i emner som sykdomslære, sykepleie og distriktsykepleie. Oppvokst i Havøysund, et lite øy- og kystsamfunn preget av vær, vind og lange avstander, har hun fått forståelse for de unike utfordringene distriktene står overfor. Hennes farsside har lange tradisjoner innen fiskeri, mens moren kommer fra Polen, noe som har gitt henne verdifull innsikt i kulturforskjeller. Denne bakgrunnen har inspirert hennes interesse for ivaretakelse av distriktssamfunnets behov og ledet til en master i distriktsykepleie. Med seks års klinisk erfaring fra kommunehelsetjenesten og snart seks år ved universitetet, kombinerer hun teori med praksis for å veilede og forme fremtidige sykepleiere som i likhet med henne har ulike kulturelle bakgrunner.

Tove Mentsen Ness, psykiatrisk sykepleier, ph.d. i sykepleievitenskap, er en ikke-samisk kvinne som bor og arbeider i sørsamisk område på norsk side av Saepmie, hvor hun er leder for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet. Hun har arbeidet i mange år som sykepleier i det sørsamiske området i Norge, og har også arbeidet mange år på bachelorprogrammet i sykepleie ved Nord universitet. Hennes forskning fokuserer særlig på tjenestemottakerperspektivet og tjenesteyterperspektivet innen helsetjenester for den samiske befolkningen, og da særlig den sørsamiske befolkningen, men også samer og urbefolkning andre steder i og utenfor Saepmie.