Sametingsvalget 2021: et partisystem i endring? tar for seg sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken. Datagrunnlaget er velgerundersøkelsene som har blitt gjennomført ved hvert sametingsvalg siden 2009, men også andre kilder som informantintervjuer.
Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: Mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene. Gjennom åtte kapitler dekker Sametingsvalget 2021: et partisystem i endring? denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag. Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.
Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
Sametingsvalget 2021: et partisystem i endring? tar for seg sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken. Datagrunnlaget er velgerundersøkelsene som har blitt gjennomført ved hvert sametingsvalg siden 2009, men også andre kilder som informantintervjuer.
Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: Mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene. Gjennom åtte kapitler dekker Sametingsvalget 2021: et partisystem i endring? denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag. Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.
Jo Saglie (f. 1965) er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder omfatter blant annet politiske partier og partiorganisasjoner, lokalvalg og lokaldemokrati og sametingsvalg og urfolkspolitikk. For tiden leder han Lokalvalgundersøkelsene 2019 og 2023 (sammen med Signe Bock Segaard) og Sametingsvalgundersøkelsen 2021.
Mikkel Berg-Nordlie (f. 1983) er seniorforsker ved NIBR (OsloMet) og har en doktorgrad i historie fra UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsområder omfatter blant annet urfolks representasjon, nettverking mellom stat og sivilsamfunn, etno-politiske bevegelser, urfolks urbanisering, og debatten knyttet til etniske minoriteter. For tiden deltar han i forskningsprosjekter om sametingsvalg, samisk samarbeid over den russisk-vestlige grensen og samers deltakelse i partipolitikk.
Torunn Pettersen (f. 1959) er for tiden ansatt ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole som forsker og som prosjektleder for Faglig analysegruppe for samisk statistikk. Hun har hovedfag i statsvitenskap og doktorgrad i helsevitenskap, begge fra UiT – Norges arktiske universitet. Hennes sentrale forskningsinteresse er vilkår og datagrunnlag for kunnskapsutvikling og meningsdanning om samiske samfunnsforhold, med vekt på samers og andre urfolks helse- og levekår, samt ulike aspekter ved sametingsvalg.
