Rosamunde harpiks

Midt på natten som er sort,
hjertet mitt det banker fort.
Spøkelser og stygge troll.
Fullmåne i dur og moll.
Ingenting kan fange meg.
Jeg er ikke redd for deg!!!

Siden det er natt, er Ravneskogen ganske mørk og full av skygger som beveger seg. Rosamunde Harpiks, den lille heksen med de store ørene og den spisse hatten, kjenner hvordan hjertet dunker i kroppen der hun famler seg frem gjennom den tette skogen. Himmelen er full av gule blinkende stjerner. Trærne har tynne spisse grener, de ligner lange armer som forsøker å fange henne.

- Jeg er ihvertfall ikke redd, mumler Rosamunde for seg selv. - Hekser er ikke redde for noen ting, ikke for spøkelser, ikke for troll, ikke for dyr og ikke for mennesker. Akkurat da hun har sagt det, skvetter hun til og kaster seg ned bak en tykk trestamme. Hva var det for en lyd?