Paris, 1980

Den tjueen år gamle Nord har hoppet av medisinstudiene og haiket til Paris. I lomma har han et telefonnummer han fikk av en jente han traff på en leir i Danmark året før. Hun heter Maya og er jødisk, og han er nødt til å treffe henne igjen.

Når fortellingen starter, møter vi Nord på en kafé med noen venner. Det er gått fem måneder siden han kom til Paris. Det er den kvelden Jean-Paul Sartre dør, en tenker som har gjort dypt inntrykk på Nord.

I flere måneder har han forsøkt å ringe telefonnummeret han fikk. Ingen svarer, men Nords venn Aurelio, vil hjelpe ham med å spore opp jenta. Aurelio er sønn av en minister i den myrdede chilenske presidenten Allendes regjering, og flyktning i Paris.

Nord forsøker å skrive noe som kan bli en roman. En metode for å finne stoff til denne romanen, er å la seg føre med i strømmen av hendelser som finner sted i byen, aldri svare nei når noen ber ham være med på noe.

Å skrive er å hente noe ut av denne strømmen av hendelser, holde det fast, sette det inn i en sammenheng som kan gi det mening.

Fortellingen tar leseren med til Nords møter med politiske flyktninger, berømtheter, uteliggere, gjøglere og gatemusikanter. Og revolusjonære og bygeriljakrigere, som raner banker for å finansiere kampen mot dem som sitter med makta.

Og til møtet med den ukjente jenta som han var sammen med i regnværet en natt ved elva, og som kanskje tok livet av seg rett etterpå.

I gatene Nord vandrer i om dagen, eller om natta, blir også byens historie levende for ham, opprør og revolusjon, barrikader og gatekamper, overdådighet og sult.

Og på stamkafeen Chez Camille diskuteres radikale ideer som har gitt næring til livet i byen, som Sartres begrep om den uunngåelige friheten, og Samuel Becketts tekster om meningsløsheten vi gjør alt for å skjule for oss selv.

Paris kjennes høyst levende i denne fortellingen, men det er også en by som kan fortære deg. Som en annen av Nords bekjente, innehaveren av byens minst innbringende bokhandel, sier:

Denne byen eter sjela di uten at du merker det.

Og når Nord endelig treffer Maya – jenta som ga ham telefonnummeret – blir han ført med ut av byen, på en reise som gjør at ingenting blir som det var. Og kanskje går det opp for ham at det å leve livet må komme forut for det å skrive om det.