Øyet og virkeligheten

Den gamle snakker om sin erfaring, den narr,

og vet at han ingenting vet.

I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en ny diktsamling. Hvordan ser verden ut fra den gamle dikterens ståsted - er det slik at man blir visere med alderen?

Forfatteren er ydmyk og fortsetter å stille kritiske og selvgranskende spørsmål. Diktene tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, og beveger seg utover. Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi.

Den gamle snakker om sin erfaring, den narr,

og vet at han ingenting vet.

Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid (1933-2021) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han utgav mangeogtyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger.
Blant disse kan nevnes En annen sol(1989),som måtte trykkes i flere opplag, Utrøstelig bøddel (1997), Enslige utsikter (2000) og Vind,eple (2003). I 2003 kom også Samlede dikt, med forord av Lars Saabye Christensen, som ble en bestselger. Det er laget flere utvalg av Falkeids dikt. I 1998 kom De store strendenes samtale med etterord av Paal-Helge Haugen, og i 2011 Uvisshetens land, med illustrasjoner av Ivar Rudi og etterord av Torgeir Schjerven.
Schjerven skriver: "Om man leser hans samlede produksjon, danner det seg et bilde av en vaktsom observatør i stadig bevegelse. Alt dette konkrete i diktene hans, lite som stort, utgjør en strøm som gir forestillingsevnen smidighet og utvider fantasien som forutsetning for våkenhet og tilstedeværelse."
I sitt åttiende år skrev Falkeid samlingen Øyet og virkeligheten (2014). Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse poetiske betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi. Falkeid bodde i Haugesund og skrev flere av tekstene til visegruppa Vamp.

Kolbein Falkeid fikk Doblougprisen i 1993, og ble tildelt Herman Wildenveys poesipris for sitt forfatterskap under Wildenvey-dagene i Stavern sommeren 2001. I 2011 fikk han Brages hederspris, og Rogaland fylkeskommunens kulturpris for 2016.

"Kolbein Falkeid er ein bauta i samtidslyrikken vår."

Da Kolbein Falkeid sytti år gammel ga ut Samlede dikt i 2003, trodde mange kanskje at forfatterskapet var avsluttet. Men i 2011 kom det en ny diktsamling, og i år er han igjen ute med nye dikt. Og takk for det"

"Samlingen framstår som en velskrevet og imponerende godt komponert poetisk katalog over et levd liv. Men like mye er den et dypt menneskelig vitnesbyrd om den kampen vi alle må kjempe, om vi er unge eller gamle, menn eller kvinner. Kampen mot alt som vil forsure og bryte ned våre liv: meningsløshetens, mismotets, dødsangstens og uvisshetens demoner. (...)Ofte underveis kommer poeten med bilder og utsagn som mer enn antyder at han har bestemt seg: dette får bli hans siste samling. La oss ikke håpe det."

"Godt å se at han har levert et solid og generøst verk, fulle av fine bilder og det falkeidske blikket på verden.(...)Jo visst er dette en samling som vil glede mange. Måtte vi få beholde dikteren som er på fysiske og litterære fotturer lenge. De to Bukowski-gjendiktningene gir mersmak; la oss få en hel bok. Du har jo de liggende, Falkeid.."

"Boka er full av tilsynelatende små hendelser som poeten trekker opp i en mer almen dimensjon og dermed gir mening. Falkeid skildrer mennesker fra alle generasjoner, ikke minst barn, han byr på innsikter, aforistiske formuleringer, livs- og dødserkjennelse. Men uten sentimentalitet. Den har Falkeid alltid skydd."

"Øyet og virkeligheten er stor skrivekunst av ein klok mann."