Oliver lyver om puddinger, pingbongballer, katter og knuste vaser (og sier et par sanne ting som kanskje ikke er helt sanne likevel)

Oliver lyver ALDRI. Vel, NESTEN aldri. I alle fall ikke ABSOLUTT ALLTID.

Det er ikke så veldig pent å lyve. Men hva skal man gjøre hvis sannheten er stor og tung, som en gammel, gretten elefant? Da er det kanskje greit å snike seg rundt den, eller? Det gjør Oliver noen ganger. Eller egentlig veldig ofte.

Første bok i den morsomste serien noensinne. (NESTEN helt sant.)