Og så må du ikke stille spørsmål

"Dette kan ikke stemme. For da ville jeg ha hørt om det."
Det svaret fikk Per Egil Hegge da han forsøkte å fortelle en norsk medisiner om en vurdering av skjoldbrukskjertellidelser i medisinske fagmiljøer utenfor det norske.

Hans kone var på det tidspunkt alvorlig syk, og Hegges kamp for å redde hennes liv førte frem. Han kunne ha slått seg til ro med det, og latt "disse legene som kommer til kort både når det gjelder kunnskaper og folkeskikk, fortsette å hundse og håne de enslige og ressurssvake som før¿ Eller jeg kunne mene at jeg var forpliktet til å fortelle legene og offentligheten hva jeg hadde funnet ut, for å rekke en hjelpende hånd også til dem som ikke hadde en ektefelle som kunne sette seg på et medisinsk bibliotek i USA. Jeg valgte det siste, og jeg akter ikke å be om unnskyldning for det."

Blant motstanderne var helsedirektør Torbjørn Mork den vanskeligste. Men boken "Og så må du ikke stille spørsmål" forteller også om en kunnskapsvegrende og hovmodig ukultur i et legemiljø på professornivå i Oslo.